|
Offentleglova inneholder bestemmelser om retten til å få se (innsyn) i dokumenter i offentlig forvaltning. Hovedregelen er at alle kan kreve innsyn i saksdokumenter, journaler og andre lignende registre. Loven inneholder også bestemmelser om hva som regnes som dokument og når et dokument blir offentlig. Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen og Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Den gjelder heller ikke for domstolene. Forskjellsbehandling er ikke tillatt, og som hovedregel skal innsyn gis gratis. Loven har en bestemmelse om «merinnsyn». Det betyr at myndighetene skal vurdere om det kan gis innsyn, selv om dette i utgangspunktet kan nektes. Loven har bestemmelser om unntak fra retten til innsyn. Slike unntak kan være begrunnet med at opplysningene er underlagt taushetsplikt. Dokumenter som er utarbeidet som ledd i organets interne saksbehandling, de såkalte organinterne dokumenter, kan også unntas fra innsyn. Det er videre spesielle regler om interne dokumenter i kommuner og fylkeskommuner, om Kongens hoff-forvaltning og om visse rettssaksdokumenter og dokumenter som blir utvekslet mellom Sametinget og statlige organer. I tillegg kan utenrikspolitiske interesser og nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser være grunn til å nekte innsyn. Loven har også bestemmelser om at det kan nektes innsyn i dokumenter i visse budsjettsaker, eller i saker der det offentliges forhandlingsposisjon eller kontroll- eller reguleringstiltak kan bli svekket. Loven inneholder regler om hvordan den som blir nektet innsyn kan klage og om hvordan klager i offentlighetssaker skal behandles. Relevante forskrifter: Forskrift til offentleglova |