Barnevern - Hjelpetiltak for barn og familier

Hjelpetiltak for barn og familier

4.1      Lov

Lov om barneverntjenester.

Lov om behandlingsmåten i forvaltningen

Forskrift og retningslinjer for fosterhjem.

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m. m.

Lov om sosiale tjenester i NAV.

4.2      Annet regelverk / kilder

Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4.

Rundskriv til Barnevernloven § 1-3 - Tiltak for ungdom over 18 år.

Tiltaksplaner og omsorgsplaner - en veileder fra BLD.

Rutinehåndbok for fosterhjem fra BLD.

Retningslinjer til forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

4.3      Formål og prinsipper

Sikre god og forsvarlig saksbehandling for den enkelte parts rettssikkerhet og i den enkelte barnevernssak. Vedtak og beslutninger i henhold til Lov om barneverntjenester er det formelle grunnlaget for de tiltak barneverntjenesten iverksetter overfor barn og familier. Vedtak og beslutninger skal inneholde en beskrivelse av hvilke tiltak som iverksettes, hva tiltaket skal føre til for barnet og familien, og begrunnelse for iverksetting av det enkelte vedtak, samt lovhjemmel og lovtekst, jf. Forvaltningsloven § 24. Administrative enkeltvedtak skal inneholde opplysninger om klageadgang og fremgangsmåte ved klage. Administrative beslutninger medfører ikke klagemulighet.

Hjelpetiltak til barn og barnefamilier skal være til barnets beste, jf. § 4-1, og skal gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter, jf. § 4-4. Hjelpetiltak skal fortrinnsvis gis til familien i hjemmet. Tiltakene har som hensikt å bidra til å styrke barnets og foreldrenes ressurser; og foreldrenes omsorgskompetanse. For å kunne forebygge behov for mer alvorlige inngrep senere.

4.4      Rutiner for arbeid med hjelpetiltak

4.4.1   Vilkår for hjelpetiltak

Barnevernloven gir ingen ubetinget rett til hjelpetiltak. Det er barneverntjenesten som skal avgjøre dette i den enkelte sak, ut fra generelle kriterier i § 4-4, 2.ledd som baseres på barnets ”særlige behov”. Disse kriteriene gir rom for faglig skjønn angående hvilke barn og familier som trenger hjelp. Det er ikke nok at barnet og familien kan dra nytte av hjelpen hvis ikke ”et særlig behov” kan dokumenteres jf. Barnevernloven § 4-4.

1.    Barneverntjenesten skal gjennom undersøkelsen avklare, jf. § 4-3 om vilkår for hjelpetiltak er tilstede, jf. § 4-4, 2.ledd ”når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov”.

2.    Barnets ”særlige behov” bør vurderes ut i fra hele situasjonen; blant annet utvikling og fungering, helse, trivsel og eventuelle problemer som vanskelig atferd eller sosial misstilpasning.

3.    Forhold i hjemmet som kan være skadelig for barnet, bør vurderes. Dette gjelder for eksempel foreldrenes psykiske problemer eller rusmisbruk, uheldig oppdragelsespraksis, dårlig økonomi eller utilfredsstillende bo forhold.

4.5          Rutiner for barneverntjenestens saksbehandling og arbeid med enkeltvedtak

4.5.1   Saksbehandlingsregler i barnevernssaker

Reglene for saksbehandling i en barnevernssak er hjemlet i følgende tre lover: barnevernloven, lov om sosiale tjenester i NAV, og forvaltningsloven. Utgangspunktet er at forvaltningslovens bestemmelser gjelder for saksbehandling i barnevernssaker der barnevernloven ikke har særregler, jf. § 6-1, 1.ledd. Dette innebærer bl.a. at barneverntjenesten må oppfylle kravene til veiledningsplikt og dokumentasjon av opplysninger, jf forvaltningsloven §§ 11 og 11 c. Andre alminnelige regler ved saksbehandlingen, så som reglene om habilitet i forvaltningsloven § 6, kommer også til anvendelse.

Særregler om saksbehandlingen finnes først og fremst i barnevernlovens kapittel 6 ”Generelle saksbehandlingsregler” og kapittel 7 ”Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda”.  Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m kapittel 10 har også regler for saksbehandling i fylkesnemnda som gjelder tilsvarende for barnevernssaker, jfr lov om barneverntjenester kapittel 7.

4.5.2   Hvilken kommune skal behandle saken?

Barnevernlovens kapittel 8 inneholder regler for hvem som har ansvaret for å gi hjelp etter loven i ulike situasjoner. Se også Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten, kapittel 2.1.

1.    Det er den kommunen der barnet oppholder seg som i utgangspunktet har ansvar for å yte nødvendig hjelp, herunder iverksette tiltak, jfr. § 8-1. Dette gjelder selv om barnet og/eller foreldrene har bosted i en annen kommune. Slik hindrer man at barn som er i behov av hjelp fra barnevernet blir en ”kasteball” mellom flere kommuner.

2.    Oppholdskommunen har ansvaret for å reise sak for fylkesnemnda når barnet har behov for et tiltak som hører under fylkesnemndas myndighetsområde. Ansvaret kan overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til (og som har bedre kjennskap til barnets situasjon) etter avtale mellom de berørte kommunene, jf. § 8-4, 1.ledd.

3.    Barneverntjenesten i den kommunen som har reist saken for fylkesnemnda, har ansvaret for gjennomføring av vedtaket og oppfølging og kontroll. Kommunen beholder oppfølgingsansvaret selv om barnets tilknytning til kommunen endrer seg, jf. § 8-4, 2.ledd.

4.    Det økonomiske ansvaret for en sak følger det faktiske ansvaret, jf. § 9-1. Kommuner står fritt til å avtale en annen ansvarsdeling enn det som følger av § 9-1.

4.5.2.1           Praktiske rutiner i forhold til hvilken kommune som skal behandle saken

1.    I henhold til ovennevnte regler, kontroller gjennom Folkeregisteret at barneverntjenesten innehar riktige opplysninger på alle parter i saken.

4.5.3   Hvem er part i en barnevernssak?

I henhold til forvaltningsloven § 2 e) defineres part som ”person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder”. I en barnevernssak er det først og fremst barnet selv og foreldrene som er parter. Hvem som er part i en enkelt sak må vurderes konkret. Det sentrale vurderingstema er hvorvidt den aktuelle personen har tilstrekkelig grad av tilknytning til barnet.

1.    Foreldre som bor sammen med barnet og som i tillegg har foreldreansvar, vil alltid være part i en barnevernssak.

2.    Der foreldre har delt omsorg, og hvor barnet dermed har fast bosted hos begge, har begge foreldre status som part i saken. Barnevernet må alltid forholde seg til hva som er bestemt med hjemmel i barneloven, hva gjelder omsorgsansvar og foreldreansvar.

3.    Foreldre som bare har foreldreansvar uten daglig omsorg, anses som part i saker om fratakelse av foreldreansvar og i saker om omsorgsovertakelse. Dersom saken gjelder frivillige hjelpetiltak i hjemmet etter § 4-4, er det imidlertid i utgangspunktet bare foreldre som har omsorgen for barnet som er part i saken. Dette gjelder med mindre det aktuelle tiltaket retter seg mot eller ellers direkte berører den forelderen som bare har del i foreldreansvaret, for eksempel ved at tiltaket griper inn i vedkommendes foreldres samværsrett med barnet.

4.    Foreldre som ikke har foreldreansvar for barnet, anses ikke som part i en barnevernssak. Dette gjelder med mindre saken berører dem direkte. Foreldrene vil for eksempel være part i fylkesnemndssak for så vidt gjelder eget samvær etter § 4-19.

5.    Barns rettigheter under saksbehandlingen, inkludert partsrettigheter fremgår i

§ 6-3. Hovedregelen er at barn får partsrettigheter i egen sak ”dersom de har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker, jf. §§ 4-24 og 4-26, skal barn alltid regnes som part”, jf. § 6-3, 2.ledd.

6.    Fosterforeldre er i utgangspunktet ikke part i en barnevernssak, men har rett til å uttale seg i saker som gjelder opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse, jf. § 4-21.

For mer informasjon se retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten, kapittel 3.2.

4.5.3.1                       Praktiske rutiner i forhold til hvem som er part i en barnevernssak

1.    I henhold til ovennevnte regler, kontroller at barneverntjenesten innehar riktige opplysninger på partene i saken. Sjekk oppdatert informasjon på folkeregisteret.

4.5.4   Partsrettigheter og saksforberedelse ved enkeltvedtak

Barn og foreldre med partsstatus i en barnevernssak, har ulike partsrettigheter i forbindelse med saksbehandling knyttet til enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven, se spesielt kapittel 4 ”Om saksforberedelse ved enkeltvedtak”. Disse reglene og deres anvendelse i en barnevernssak er også omtalt i Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten, kapittel 4. Noen sentrale rettigheter er:

1.    Sakens parter har rett til å la seg bistå av advokat på alle trinn i saken, jf. forvaltningsloven § 12.

2.    Fylkesnemndas leder har ansvar for å sørge for at private parter (foreldre og barn) er representert med advokat i saker som behandles i fylkesnemnda jfr.§ 7-8, jfr. Også Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m. m kapittel 10.

3.    Den private part har krav på dekning av utgiftene til egen advokat i saker som skal behandles av fylkesnemnda jf. Rettshjelploven § 17.

4.    Som hovedregel dekkes ikke utgifter til advokatbistand i barnevernssaken når det ikke er besluttet iverksatt tvangstiltak. Det kan vurderes å fatte vedtak om økonomisk dekning av utgifter til advokat dersom den private part ikke evner å forstå sine rettigheter eller hva barneverntjenestens oppgave og intensjon er. Dette kan begrunnes med ivaretakelse av partens rettssikkerhet og for å fremme samarbeidet til det beste for barnet.

5.    I noen tilfeller kan fylkesmannen innvilge fri rettshjelp på tross av at det ikke er besluttet iverksatt tvangstiltak etter barneverntjenesteloven jf. Rettshjelploven § 11.

6.    Rett til forhåndsvarsling før det treffes enkeltvedtak er beskrevet i forvaltningsloven § 16. Part som ikke allerede har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist.

7.    Barneverntjenesten skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. Forvaltningsloven § 17 som omhandler forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Dette innebærer at barneverntjenesten må sørge for at faktum blir klargjort så langt det er mulig, og at de opplysninger som fremkommer i saken må kontrolleres. Når barnevernet mottar opplysninger om en part under saksforberedelsen, skal opplysningene legges frem for parten, slik at parten har anledning å imøtegå dem, jf. Forvaltningsloven § 17. Omfanget av utredningen bør stå i forhold til den enkelte sak. Tvangsvedtak i fylkesnemnda vil normalt kreve grundigere utredning enn vedtak om hjelpetiltak som partene samtykker til.

8.    En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med de begrensninger som følger av forvaltningsloven § 18 og § 19. I barnevernssaker kan det være aktuelt med visse begrensninger i adgangen til sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 19. Dette kan for eksempel være opplysninger ”som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til”. Begrensningene i innsyn gjelder ikke når dokumenter legges frem i fylkesnemnda.

4.5.4.1                       Praktiske rutiner i forhold til partsrettigheter og saksforberedelse ved enkeltvedtak

1.    I henhold til ovennevnte regler og jf 4.4.4.1 og jf 4.4.1.1, skal barneverntjenesten følge opp at klientens rettigheter blir ivaretatt.

4.5.5   Samtykke

Hjelpetiltak skal være frivillig og gjennomføres mest mulig i samarbeid med barnet og foreldre. Dette gjelder med mindre de pålegges gjennom vedtak i fylkesnemnda, jf. § 4-4, 4.ledd. Frivillighet og familiens medvirkning gir de beste forutsetninger for at hjelpetiltak kan bidra til å forbedre barnets og familiens situasjon.

1.    Det bør drøftes med familien, tidlig i saken, deres synspunkter om saken og om hjelpetiltak bør prøves.

2.    Det skal avklares hvem som er part i saken, jf. Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten, kapittel 2.2.,

3.         Det skal innhentes skriftlig samtykke fra alle som er part i saken.

4.    Barn som er part i saken skal samtykke. Barnet er part dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, jf. § 6-3, 2.ledd.

5.    Yngre barn uten partsstatus bør også involveres i saken; ”Et barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne”, jf. § 6-3, 1.ledd. «Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet», jf. § 4-1, 2. ledd.

6.    Foreldre som bare har foreldreansvar for barnet, er normalt ikke part og skal ikke samtykke til hjelpetiltak. Dette gjelder med mindre det aktuelle hjelpetiltaket berører dem direkte, for eksempel griper inn i samværsretten med barnet, eller dersom det aktuelle tiltaket blir iverksatt i samværshjemmet.

4.5.5.1                        Praktiske rutiner for samtykke

1.    Ved igangsetting av tiltak med samtykke, brukes gjeldene mal i fagsystemet, som tilpasses den enkelte sak / tiltak.

2.    Dersom barneverntjenesten vurderer behovet for endring av lovgrunnlaget for frivillige hjelpetiltak, skal dette snarest mulig tas opp med sakens parter.

4.5.6   Valg av hjelpetiltak

Barnevernloven gir eksempler på hjelpetiltak som kan iverksettes; blant annet. støttekontakt, besøkshjem og andre foreldrestøttende tiltak, jf. § 4-4, 2.ledd. Listen er ikke uttømmende og barneverntjenesten bør bruke fleksibilitet og kreativitet i valg av tiltak, og i utviklingen av nye tiltak. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet jf. barnevernloven § 4-1. Hjelpetiltak bør velges i samråd med familien, og ut fra barnets og familiens konkrete behov. Det er viktig at det er en klar sammenheng mellom problemene som skal løses og tiltak som settes inn, jf. Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4, kapittel 5.

1.    Det bør skaffes oversikt over hjelpetiltak som kommunen/ Bufetat har til disposisjon. Det anbefales at kommunen har en oppdatert liste over hjelpetiltak.

2.    Innhenting av informasjon om hjelpetiltak som benyttes andre steder kan være nyttig. Rundskriv Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier inneholder en kort oversikt over noen nye metoder og tiltak som BFD mener kan være særlig aktuelle i forebyggende arbeid med familiene.

3.    Det bør vurderes om tiltakene som kommunen har til disposisjon, er tilstrekkelige til å møte familiens behov, eller om det er behov for andre hjelpetiltak.

4.    Det bør velges, i samråd med familien, et eller flere hjelpetiltak som er egnet til å redusere de aktuelle problemene og forbedre familiens situasjon.

5.    Kompenserende hjelpetiltak alene kan i særlige tilfeller være riktig hjelp for familien, men ofte kan det bidra til å opprettholde problemet. Som hovedregel bør det iverksettes endringsrettede tiltak parallelt med evt. kompenserende tiltak.

4.5.6.1                       Praktiske rutiner for valg av hjelpetiltak

• Kostnader ved bruk av tiltak må alltid være klarert med barnevernleder.

• Barneverntjenesten skal drøfte med familien hvilke problemer det ønskes hjelp til, og hvilke tiltak som kan være aktuelle.

• Det bør avklares hvem hjelpen skal rettes mot (barnet, foreldrene) og hvor hjelpen skal settes inn (hjem, barnehage, fritid).

• Vurder om det kan brukes personer i familiens private og offentlige nettverk til tiltak som besøkshjem, støttekontakt og lignende.

• Ved bruk av institusjoner og lignende eksterne tiltak, tilstreb å ta med klienten på introduksjonsbesøk for å forberede tiltaket best mulig.

• Alle tiltak skal utarbeides med en Tiltaksplan jf. gjeldende mal. Barneverntjenesten skal i samråd med familien sette opp hovedmål og delmål.

• Det skal innhentes Uttømmende Barneomsorgsattest fra personer som skal ha direkte kontakt med barn og unge, som engasjeres i oppdrag for barneverntjenesten.

4.6      Enkeltvedtak, vedtaksmyndighet og administrative beslutninger

4.6.1   Kommunale vedtak om hjelpetiltak etter § 4-4

Enkeltvedtak defineres i forvaltningsloven § 2, 1.ledd, b) som ”et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer”. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven, skal imidlertid alltid regnes som enkeltvedtak, jf. § 6-1, 2.ledd. For slike avgjørelser gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak blant annet kapittel IV om saksforberedelse, kapittel V om vedtakets utforming og innhold og kapittel VI om klage og omgjøring.

Barneverntjenesten har beslutningsmyndighet i forhold til vedtak om frivillige hjelpetiltak etter § 4-4. Vedtak skal fattes etter forvaltningslovens regler for enkeltvedtak, og de skal være i tråd med barnevernets saksbehandlingsregler, jf. Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

1.    Barneverntjenesten skal treffe vedtak om frivillig hjelpetiltak etter § 4-4 innenfor tidsfrist for gjennomføring av barnevernundersøkelser. Denne er 3 måneder eller i særlige tilfeller 6 måneder, jf. § 6-9.

2.    Hjelpetiltaket skal vedtas av barneverntjenesten før det iverksettes. Dette er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.

3.    Vedtaket skal normalt være skriftlig, jf. forvaltningsloven § 23.

4.    Vedtaket skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes, jf. forvaltningsloven § 24.

5.    Begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på, jf. forvaltningslovens 25, 1.ledd. Det skal henvises til loven og til forskrifter. Begrunnelsen skal gjengi innholdet av reglene, eller problemstilling som vedtaket bygger på.

6.    Begrunnelsen skal nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. forvaltningsloven § 25, 2.ledd. Fremstillingen av de faktiske forhold må vise at lovens vilkår for å treffe vedtak foreligger. Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønn, skal også nevnes, jf. forvaltningsloven § 25, 3.ledd.

7. Barneverntjenestens vedtak bør også inneholde:

• Bekreftelse på at det foreligger nødvendig samtykke fra foreldre og barn som er parter i saken.

• Bekreftelse på at det er utarbeidet tidsavgrenset tiltaksplan

  , jfr Tiltaksplaner og omsorgsplaner - en veileder fra BLD.

4.6.1.1                       Praktiske rutiner for kommunale vedtak om hjelpetiltak etter § 4-4

1.    Enkeltvedtak etter barnevernloven gjelder hovedsakelig vedtak om ulike typer tiltak som kan treffes i henhold til lovens kapittel 4 ”særlige tiltak”, enten av fylkesnemnda, barneverntjenesten, eller påtalemyndigheten.

2.    Fylkesnemnda har vedtaksmyndighet for de fleste tiltak etter barnevernlovens kapittel 4, jfr. § 7-1 som stadfester fylkesnemndas myndighetsområde i barnevernssaker. Dette gjelder særlig saker som gjennomføres med tvang; Hjelpetiltak etter § 4-4, vedtak om omsorgsovertakelse av et barn etter § 4-12 eller tiltak for barn med atferdsvansker etter § 4-24.

3.    Barneverntjenesten har først og fremst vedtaksmyndighet for enkeltvedtak som angår hjelpetiltak for barn og barnefamilier med familiens samtykke, jfr. § 4-4, 2., 3. eller 5.ledd. Også avslag på en søknad om hjelpetiltak etter § 4-4, regnes som enkeltvedtak.

4.    Når et hjelpetiltak avsluttes skal det fattes vedtak om det, familien gis da klageadgang. Ved oppheving av vedtaket benyttes samme lovhjemmel som ved opprettelse av vedtaket.

5.    I tillegg kan barneverntjenesten, eller i noen tilfelle påtalemyndigheten, fatte vedtak om flytting av barn under omsorg, jf. § 4-17, midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, jf. § 4-6 og § 4-25, og foreløpige vedtak om forbud om flytting og omsorgsovertakelser, jf. § 4-8 og § 4-9.

6.    Når det gjelder midlertidige og foreløpige vedtak er det bare barnevernadministrasjonens leder, og påtalemyndigheten som har vedtaksmyndighet.

7.    Enkeltvedtak som barneverntjenesten har truffet kan påklages til fylkesmannen jf. § 6-5 og forvaltningslovens § 28. Dette gjelder ikke saker som etter §§ 7-23 og 7-24 påklages overfor fylkesnemnda eller domsstolen.

8.    Ikke alle beslutninger som tas av barneverntjenesten skal regnes som enkeltvedtak. Dette gjelder administrative beslutninger som er nødvendige for å iverksette eller følge opp et vedtak som er fattet av fylkesnemnda eller av barneverntjenesten selv. For eksempel, etter at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse av et barn med plassering i fosterhjem, vil det ofte være behov for ulike beslutninger som iverksetter vedtaket. Dette kan være godkjenning av fosterforeldre, etablering av tilsyn, eller tilførsel av ressurser til fosterhjemmet.

9.    Heller ikke såkalte ”prosessledende avgjørelser” regnes som enkeltvedtak. Dette gjelder for eksempel beslutning om å åpne en undersøkelsessak, eller beslutning om henleggelse av sak.

10.      Administrative beslutninger kan ikke påklages.

4.6.2   Utforming av enkeltvedtak

Forvaltningslovens kapittel 5 gir regler for utforming av enkeltvedtak. Enkeltvedtak i en barnevernssak er også omtalt i Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten

1.    Barneverntjenesten skal treffe enkeltvedtak innen en måned, og parten skal gis foreløpig svar dersom avgjørelsen vil ta lengre tid jf. forvaltningsloven § 11a.

2.    Vedtaket skal være skriftlig, ”om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt” for barneverntjenesten, jf. forvaltningsloven § 23.

3.    Enkeltvedtak skal grunngis. Begrunnelse skal normalt gis samtidig med vedtaket, jf. forvaltningsloven § 24.

4.    Begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på og eventuelt innholdet i disse, jf. forvaltningsloven § 25, 1.ledd.

5.    Begrunnelsen skal nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. forvaltningsloven § 25, 2.ledd. Det må vises at lovens vilkår for å treffe vedtak, er tilstede; for eksempel at barnet/familien har særlig behov for hjelpetiltak etter § 4-4, 2.ledd.

6.    Begrunnelsen skal nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønnet jf. forvaltningsloven § 25, 3.ledd.

4.6.2.1                       Praktiske rutiner for utforming av enkeltvedtak

Vedtak skal inneholde følgende opplysninger / informasjon:

• Relevante personopplysninger
• Type tiltak
• Fra dato
• Evalueringsdato
• Rammer for tiltaket, f.eks. tidsperspektiv, omfang, økonomi
• Eventuelle vilkår / forutsetninger
• Vise til tiltaksplan – utfyllende og konkrete målbeskrivelser
• Måloppnåelse evt justering av tiltak etter evaluering

Bakgrunnen for saken

• Beskrivelse av hjelpebehovet / problemet

Lovhjemmel

Begrunnelse

• Grunnlag for vedtak
• Målsetting / hensikten med tiltaket

Klageadgangen skal informeres partene skriftlig i vedtaket.

Vedtak sendes til den av foreldrene som har daglig omsorg. Kopi sendes til:

• Den av foreldrene som har del i foreldreansvaret og som blir direkte berørt av vedtaket
• Eventuelt barnet / ungdommen hvor de er part i egen sak
• Eventuelt partens / partenes advokat
• Eventuelt andre involverte samarbeidsparter

4.6.2.2              Praktiske rutiner for enkeltvedtak, vedtaksmyndighet og administrative beslutninger

1.         Saksansvarlig lager forslag til vedtak og tiltaksplan jfr. § 4-5

2.    Vedtaket godkjennes av barnevernleder/avdelingsleder. Enkeltvedtak godkjennes og undertegnes av overordnet før utsendelse. Vedtaksmyndighet ved barneverntjenesten:

a. Barnevernleder.

b. Nestleder/Stedfortreder.

c. Politi/påtalemyndighet.

3.         Vedtaket legges til saksansvarlig / merkantil for oppdatering.

4.         Saksansvarlig / merkantil har ansvaret for å kopiere og sende ut vedtaket.

5.         Dersom det skal sendes kopi av vedtaket, må navn og adresse føres på.

6.    Saksansvarlig / merkantil setter en kopi av vedtaket fortløpende i egen / egnet perm, merket Vedtak (og periode).

7.    Saksansvarlig / merkantil legger kopi og ferdigstiller vedtaket i barnets saksmappe og i fagsystemet.

8.    Saksansvarlig skal være ansvarlig for at de enkelte vedtak igangsettes jfr. gyldig tiltaksplan, og at evaluering blir fulgt opp i henhold til tiltaksplanen.

4.6.3   Plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak uten omsorgsovertakelse

Hjelpetiltak skal fortrinnsvis gis til familien i hjemmet og bidra til å løse familiens problemer, uten at barnet må plasseres. Barnevernloven åpner likevel for frivillig plassering av barnet utenfor hjemmet ”når vilkårene i 2.ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak”, jf. § 4-4, 4.ledd. Frivillig plassering skal være en midlertidig løsning som brukes når foreldre er forbigående ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen for barnet.

1.    Det skal vurderes om det er mulig å hjelpe familien gjennom hjelpetiltak i hjemmet, før man vurderer frivillig plassering utenfor hjemmet.

2.    Det skal avklares hvorfor foreldrene er ute av stand til å ta seg av barnet, og hvor lenge man forventer at barnet må plasseres.

3.    Det er ingen bestemt tidsfrist for hvor lenge et barn kan plasseres som hjelpetiltak med samtykke, men det er mest aktuelt når foreldrene er forbigående ute av stand til å ta seg av barnet, for eksempel på grunn av sykdom, jf. Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. Barnevernloven § 4-4.

4.    Før frivillig plassering tas i bruk skal det vurderes, om det er mer hensiktsmessig   med omsorgsovertakelse jf. § 4-12, dersom ”det forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg”, jf. § 4-4, 4.ledd.

5.    Foreldre og barn som er parter i saken, skal gi skriftlig samtykke til frivillig plassering.

6.    Barneverntjenesten skal avtale med familien om detaljene rundt plasseringen, inkludert sted, varighet, samvær mellom barn og foreldre, og barnets aktiviteter som skole eller barnehage. Det skal lages tiltaksplan som foreldrene/barnet signerer for gyldighet av iverksettelse.

7.    Barneverntjenesten må i samarbeid med foreldrene vurdere iverksettelse av ulike hjelpetiltak som kan bidra til at foreldrene igjen blir i stand til å ivareta barnet.

8.    Barneverntjenesten ”kan formidle plass i fosterhjem, institusjon, eller senter for foreldre og barn”, jf. § 4-4, 4.ledd. Plasseringsalternativene er ikke begrenset til de som skal brukes etter omsorgsovertakelse, jf. § 4-14.

9.    Barnevernetjenesten skal bruke samme regler for frivillig plassering i fosterhjem, som for plassering etter omsorgsovertakelse, jf. § 4-22. Det betyr blant annet at fosterhjemmet skal godkjennes og føres tilsyn med; av barneverntjenesten. Det skal inngås en skriftlig avtale mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten. Se også Forskrift og retningslinjer for fosterhjem og Rutinehåndbok for fosterhjem.

10.  Når det gjelder frivillig plassering av ungdom med alvorlige atferdsvansker i institusjon, bør plasseringen fortrinnsvis skje på grunnlag av bestemmelsene i § 4-26 som gir ungdom partsrettigheter uansett alder, istedenfor frivilligplassering etter § 4-4, 4.ledd, jf. Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. Barnevernloven § 4-4.

4.6.3.1            Praktiske rutiner for plassering utenfor hjemmet jf. § 4-4, 4.ledd

1.    Ved behov for plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak må de økonomiske rammene være avklart med barnevernfaglig leder.

2.    Tidsrammer og formålet med tiltaket skal være tydelig skriftliggjort overfor både sakens parter og plasseringsstedet.

3.         Tiltaket skal utarbeides med gyldig vedtak og tiltaksplan jfr. gjeldene mal.

4.    Skriftlig samtykke fra partene skal innhentes og vedlegges sakens dokumenter.

5.    Det skal innhentes Uttømmende Barneomsorgsattest for personer som direkte skal ha kontakt med barn og unge som ledd i hjelpetiltak eller omsorgstiltak for barneverntjenesten.

4.6.4   Forslag til fylkesnemnda om pålagte hjelpetiltak

Hjelpetiltak skal fortrinnsvis gjennomføres på frivillig basis, i samarbeid med barnet og foreldrene. § 4-4, 4.ledd åpner for at noen tiltak som unntak ”skal settes i verk ved pålegg til foreldrene”. Pålegg skal bare brukes ”om nødvendig” dersom man ikke kan nå frem med frivillig hjelpetiltak. Pålagt hjelpetiltak må vedtas av fylkesnemnda, som har myndighet i disse saker, jfr. § 7-1. Tiltak som kan gjennomføres med pålegg er ”opphold i barnehage eller andre egnede dag tilbud”. Fylkesnemnda kan også gi pålegg om tilsyn når vilkårene i § 4-12 er til stede.

1.    Barneverntjenesten skal vurdere muligheten for å hjelpe familien med frivillige tiltak, og disse bør eventuelt forsøkes først, jf. § 4-4, 2.ledd.

2.    Det må dokumenteres dersom foreldrene/barnet ikke ønsker å samarbeide med barneverntjenesten, journalføres og signeres av foreldrene/barnet.

3.    Barnets behov for dagtilbud som barnehage eller skolefritidsordning, skal vurderes, og disse kan om nødvendig gjennomføres med pålegg,

        jf. § 4-4, 4.ledd. Dette gjelder dersom vilkårene i § 4-4, 2.ledd er til stede.

4.    Barneverntjenesten kan også vurdere behovet for å sette hjemmet under tilsyn/oppnevne tilsynsfører for barnet med pålegg, dersom vilkårene for omsorgssvikt, jf. § 4-12 er tilstede. Det skal vurderes om det er mer hensiktsmessig med omsorgsovertakelse.

5.    Barneverntjenesten skal forberede og skrive forslag til vedtak om pålagt hjelpetiltak, til fylkesnemnda med informasjon om barnets behov, foreldrenes samarbeidsvilje og samarbeidsevne, muligheter for frivillig hjelpetiltak, beskrivelse valgt tiltak med begrunnelse, og bekreftelse for tiltaksplan / oppfølging, jfr. § 4-5.

4.6.4.1                       Praktiske rutiner for forslag til fylkesnemnda om pålagte hjelpetiltak

1.    Alle saker der det vurderes å fremme sak for fylkesnemnda om pålagte hjelpetiltak, skal drøftes med barnevernleder/i veiledning/fagmøte.

4.6.5   Melding om vedtak

Når barneverntjenesten har fattet enkeltvedtak i barnevernssaker skal den sørge for at partene informeres om vedtaket så snart som mulig, jf. Forvaltningsloven § 27. Meldingen skal normalt skje skriftlig; vedtak sendes partene pr post. Haster saken, kan vedtaket gis muntlig og skriftliggjøres etterpå.

1.         Melding om vedtak skal inneholde opplysninger om klageadgang, fremgangsmåte ved klage, klagefrist, klageinstans, jf. Forvaltningsloven § 27, 3. ledd, samt adgang til å se sakens dokumenter i følge forvaltningsloven § 18 og § 19.

2.    Der fylkesnemnda har fattet vedtak, sender fylkesnemnda selv vedtaket til partene, herunder barneverntjenesten.

4.6.6   Iverksetting av vedtak

Barneverntjenesten har ansvar for iverksetting av vedtak som den fatter selv og vedtak som fattes i fylkesnemnda. Vedtak skal normalt iverksettes snarest mulig etter at det er fattet.

1.    Barneverntjenesten kan sette vedtaket i verk selv om vedtaket er påklaget eller brakt inn for domstolene til rettslig overprøving. Underinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ kan beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven § 42.

2.    Et vedtak i fylkesnemnda om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet, jf. § 4-13. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen når særlige grunner tilsider det.

3.    Barneverntjenesten kan la være å sette i verk et vedtak etter § 4-24 (om plassering i institusjon av barn med atferdsvansker) om forholdene tilsier det. Fylkesnemnda skal varsles om dette. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort, jf. § 4-25, 3.ledd.

4.6.7   Klage

Alle avgjørelser om ytelser og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak. Vedtak etter § 4-4 og § 4-6, 1.ledd samt avslag på søknader om hjelpetiltak, kan derfor påklages til fylkesmannen, jf. § 6-5. Fristen for å klage er tre uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til vedkommende part, jf. Forvaltningsloven § 29, 1.ledd.

Klagen fremmes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (normalt barneverntjenesten). Dette gjelder også når fylkesnemnda er klageinstans. Barneverntjenesten kan oppheve eller endre sitt vedtak dersom den finner at klagen er begrunnet, jf. forvaltningsloven § 33.

Barneverntjenesten kan også selv avvise klagen når vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, som f.eks. når klageren ikke har klagerett eller når klagen er fremsatt for sent.

Dersom barneverntjenesten ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes med sakens dokumenter til fylkesmannen eller fylkesnemnda. Både fylkesmannen og fylkesnemnda kan prøve alle sider av saken, dvs. både de rettslige og de skjønnsmessige vurderingene. Fylkesmannen kan normalt ikke endre vedtaket til skade for klageren.

Klagerett på vedtak om hjelpetiltak eller avslag på søknad om slike tiltak har barnets foreldre og barnet selv dersom barnet er over 15 år. Barn over 15 år kan utøve partsrettigheter og kan selv søke - og eventuelt påklage avslag - om hjelpetiltak etter § 4-4 annet og tredje ledd.

4.6.7.1                       Praktiske rutiner i forhold til klage

1.    Partene informeres om klageadgangen, eventuelt hvordan barneverntjenesten bistår i en slik situasjon.

2.    Alle klager fremsettes for barneverntjenesten skriftlig eller muntlig. Muntlige klager dokumentføres og signeres av klager.

3.    Klagen må vise til det vedtaket det klages over, og tydelig angi hvem som klager. De endringer som ønskes i vedtaket må oppgis og helst begrunnes.

4.    Klagesak skal foreberedes av barneverntjenesten etter bestemmelsene i forvaltningsloven § 33. Ved mottak av klage sikrer barneverntjenesten at den blir forelagt de rette instanser.

4.6.8   Oppfølging av hjelpetiltak/praktiske rutiner

Oppfølging av hjelpetiltak er en viktig forutsetning for at disse kan lykkes. Tiltaksplan er et nyttig verktøy som skal brukes i oppfølgingsarbeidet. Barnevernloven § 4-5 fastsetter at ”barneverntjenesten skal utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når hjelpetiltak vedtas”. Oppfølgingsansvaret omfatter både barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal vurdere ”om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak”. Se også Tiltaksplaner og omsorgsplaner - En veileder fra BLD. Samt egen mal i fagsystemet.

1.    Den bør spesifisere hvem som har ansvar for oppfølging av barnet og foreldrene.

2.    Det bør skisseres mål (hovedmål og delmål) for tiltakene med indikatorer for måloppnåelse.

3.    Tiltaket bør evalueres på fastsatt tidspunkt for å kunne ta stilling til om tiltaket bør fortsette, erstattes eller suppleres med andre hjelpetiltak eller avsluttes.

4.    Tiltaket bør ikke opphøre på et forhåndsbestemt tidspunkt, uten at det er vurdert om barnet og/eller foreldrene fortsatt har behov for hjelp.

5.    Frivillig hjelpetiltak iverksatt før barnet fyller 18 år kan opprettholdes eller erstattes av andre tiltak når barnet samtykker, inntil barnet fyller 23 år, jf. § 1-3. Det bør drøftes ”i god tid før ungdommen fyller 18 år”, hvordan ungdommen vurderer situasjonen og sine ønsker i forhold til tiltak, jf. Rundskriv til Bvl § 1-3 - Tiltak for ungdom over 18 år.

6.    Oppfølging, evaluering og utarbeidelse av tiltaksplaner, kontakt med barn / foreldre og det aktuelle tiltaket, ligger til barneverntjenestens saksansvarlig dersom annet ikke er bestemt.

7.    Ved behov for opprettholdelse av tiltak etter 18 år, må det vurderes om andre instanser skal involveres i saken både med tanke på faglig og økonomisk oppfølging, for eksempel NAV/psykiatri.

4.6.8.1                       Praktiske rutiner for utforming av tiltaksplan

Utarbeiding av tiltaksplaner er en lovpålagt oppgave for barneverntjenesten. Det er viktig å se planene som redskap for å styrke det faglige arbeidet med barnevern-tiltakene og for å bedre samarbeidet med familiene.

Begrepet ”tiltaksplan” knyttes til hjelpetiltak, jfr §4-5, og til plassering etter atferdsbestemmelsene, jfr §4-28.

Barneverntjenesten pålegges også å utarbeide ”en plan for fremtidige tiltak” for ungdom som ønsker hjelp fra barnevernet også etter at de er fylt 18 år, jfr §4-15.

Tiltaksplanen synliggjør hva som er barnets særlige behov og hvordan disse skal imøtekommes. Ved at planene er skriftlige synliggjør de arbeidet og gir mulighet for innsyn, diskusjon og justeringer. Planene gir viktige holdepunkt i arbeidet med tiltakene, og er et utgangspunkt for åpenhet, involvering og samarbeid med familiene.

For alle parter kan planene bidra til økt stabilitet og forutsigbarhet i tiltaksarbeidet. Det er også viktig dokumentasjon på barneverntjenestens arbeid.

Tiltaksplanen er et selvstendig dokument. Den er ikke et enkeltvedtak, men loven forutsetter at den skal foreligge samtidig med vedtaket, og det bør derfor fremgå av vedtaket at tiltaksplan er utarbeidet. Innholdet i tiltaksplanen skal danne premisser for vedtaket.

Et viktig formål med planen er å sikre barneverntjenestens oppfølgning av de hjelpetiltak som er iverksatt. §4-5 pålegger ikke bare barneverntjenesten å holde seg orientert om hvordan det går med barnet, men også om hvordan det går med foreldrene.

Mange barn har mer enn ett tiltak fra barneverntjenesten. Hvert barn skal kun ha 1 tiltaksplan. Dette innebærer at samtlige tiltak skal omfattes av samme plan. Tiltak som kommer til på et senere tidspunkt skal innarbeides i den eksisterende tiltaksplanen og støtte opp under planens målsettinger.

Også der plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak er iverksatt, skal tiltaksplan utarbeides. Dette innebærer at foreldrene beholder alle formelle rettigheter og plikter overfor barna, selv om barna bor hos andre. De bør derfor ha en helt sentral rolle i utformingen av tiltaksplanen.

Når ungdommen er over 15 år, forutsetter plassering etter §4-4, 5.ledd samtykke fra ungdommen selv, i tillegg til foreldrene. Dette innebærer at både foreldre og ungdom må slutte seg til tiltaksplanen for at den skal være gyldig.

Også tiltak som det ikke fattes vedtak om bør inngå i tiltaksplanen. Slike tiltak vil ofte være konkrete innsatser og handlinger foreldre eller barn skal utføre. Det kan også være råd, veiledning eller oppfølgning fra barneverntjenesten, eller tiltak/virkemidler iverksatt av andre instanser, f.eks skole, helsestasjon, PPT.

For tilsynsmyndighetene – fylkesmann og riks- og kommunerevisjon – bidrar tiltaksplanene til å dokumentere hvilket grunnlag som er lagt for målene og de tiltakene som er satt i verk.

4.6.8.2                       Struktur for tiltaksplaner

Spørsmål                                                                                                                                       Element

Hva er barnets situasjon i dag?                                                                                ®  Situasjonsbeskrivelse

Hva er barnets situasjon når ønsket endring er oppnådd?   ®  Målbeskrivelse

Hva skal til for å nå målene?                                                                       ®  Tiltaksbeskrivelse

Hvor lenge skal tiltakene vare?                                                                               ®  Tidsperspektiv

Hvordan skal vi finne ut om tiltakene fører mot målet?                   ®  Evaluering

1. Situasjonsbeskrivelse

Er barnets behov og/eller risiko i fokus?

1. Målbeskrivelse

Er det sammenheng mellom mål og situasjonsbeskrivelse?

Fokuserer målene på barnet?

Er målene så konkrete som mulig?

Er målene realistiske og oppnåelige?

Er målene å endre, kompensere og/eller kontrollere?

Er det enighet eller avklart uenighet om målene?

Er antall mål forenlig med hva som kan forventes at familien klarer å jobbe mot på samme tid?

1. Tiltaksbeskrivelse

Er tiltakene valgt ut fra forventet effekt?

Er tiltakene konkret beskrevet?

Er tiltakene realistiske og gjennomførbare?

Bygger tiltakene på eksisterende ressurser?

Er ansvarsfordelingen gjennomtenkt?

1. Tidsperspektiv

Er antatt varighet realistisk i forhold til målsettingene?

Er det tatt hensyn til variasjon i effekt over tid?

1. Evaluering

Hva skal evalueres?

Hvordan skal det evalueres?

Hvem skal evaluere?

Når skal det evalueres?

Målene i tiltaksplanen:

Usikkerheten om fremtiden er både tiltaksplanens begrensning og tiltaksplanens begrunnelse.

Målene i tiltaksplanen skal fokusere på barnet. Barnevernets mandat er å verne om barn og bidra til en tilfredsstillende utvikling og trivsel. Delmålene må derfor formuleres slik at de synliggjør hvordan barnets situasjon og/eller barnets fungering skal være når tiltaket har ført frem.

Det ideelle målet for tiltakene i barnevernet er å skape endring. I barnevernsammenheng er imidlertid endringsmålene ofte knyttet til funksjoner og livsområder hvor det er vanskelig og svært tidkrevende å oppnå endring. Vanskene øker dersom det er barneverntjenesten heller enn foreldrene eller ungdommene som ser behovet for endring. Tidvis må derfor målene for hjelpetiltakene redefineres fra endring til kompensering. I tillegg til endrende og kompenserende formål, kan barnevernets innsats ha et kontrollerende formål. I saker med hjelpetiltak kan kontrollformålet være tilstede samtidig med både endringsformålet og kompenseringsformålet.

Motivasjon er en viktig faktor når det gjelder å oppnå ønsket utbytte av tiltak. Ungdommenes eller foreldrenes egne prioriteringer er derfor sentralt når det gjelder valg av tiltak på samme måte som ved valg av delmål. Motivasjon er særlig betydningsfullt når familien har mange og sammensatte problemer, og deres egen innsats er et viktig aspekt ved tiltakene.

Evaluering av tiltaksplanen:

Evaluering skal foretas i fellesskap med de tiltakene gjelder, de som utfører dem og barneverntjenesten. At evaluering bør skje som en samarbeidsprosess understreker viktigheten av at beskrivelsene av tiltakene, indikatorene på endring og måloppnåelse, er så tydelige og omforente som mulig. Det er særlig viktig å sikre at informasjon fra de tiltakene angår (barn, ungdom og foreldre) er etterspurt, oppfattet og registrert. Likeledes at informasjon fra de andre partene blir delt med familien.

Informasjon fra flere kilder vil gi bedre evalueringsgrunnlag enn fra én.

For å få kunnskap om tiltaket er iverksatt etter intensjonene og at tiltakspersoner har forstått sine oppdrag, bør første evalueringstidspunkt skje relativt raskt.

Hva som er fornuftige intervaller mellom de videre evalueringene avhenger av flere forhold:

-       hvor alvorlig er situasjonen for barnet

-       hvor omfattende eller komplekse tiltakene er

-       hvor lenge er det tenkt at tiltaket skal vare

Evalueringen innebærer å ta beslutninger om hva som videre skal skje. Dersom utviklingen i forhold til målene er tilfredsstillende, vil det være viktig å understøtte de prosesser som allerede er i gang. Dersom evalueringen viser at utviklingen

går i negativ retning, vil forståelsen av årsaker til manglende måloppnåelse være avgjørende for beslutningene som må tas.

Måten evalueringen er gjennomført på vil ha betydning for om det er mulig å trekke gyldige slutninger om det som har skjedd, og dermed fatte fruktbare beslutninger om det videre tiltaksarbeidet.

Sjekkliste

Kapittel 4 Hjelpetiltak