Barnevern - Arbeid med barn og vold i nære relasjoner

Arbeid med barn og vold i nære relasjoner

14.1      Lov / forskrifter

Lov om barneverntjenester.

Lov om sosialtjenester i NAV.

Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

14.2      Annet regelverk / kilder

Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

Retningslinjer om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

NOU 2005:9 Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemndene for sosiale saker.

Retningslinjer til forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

14.3      Formål og prinsipper for arbeid med barn og vold i nære relasjoner

Fysiske og seksuelle overgrep mot barn er uforenelig med FN`s barnekonvensjon, og er straffbare handlinger etter norsk lov.

Slike overgrep mot barn er også i strid med grunnleggende verdier og oppfatninger om hvordan barnas liv bør være.

Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse. I løpet av 2008 skal det være etablert barnehus i alle regioner, slik at tilbudet blir landsdekkende. Målet med barnehusene er å gi bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep ved at bl.a. medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandling tilbys samlet.

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse på området og formidle kunnskap til tjenesteapparatet.

I oppdragsbrevet til de regionale ressurssentrene (RVTS) for 2009, står det at Barnehusene skal etablere et samarbeid på området vold og overgrep mot barn.

Det er åpnet en nasjonal alarmtelefon for barn og unge, hvor både barn og unge selv, samt bekymrede voksne får mulighet til å si fra om sin bekymring for et barn som utsettes for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt.

Alarmsentralen har telefonnummer 116111 og nettadressen er: http://www.116111.no/

Alarmsentralen skal formidle kontakt med Politi eller AMK i akuttsituasjoner. Generell bekymring for barns omsorgssituasjon skal formidles til aktuell barneverntjeneste.

Voldsoffererstatningsordningen er endret slik at barn som er vitne til vold mot en nærstående person gis rett til voldsoffer-erstatning.

Loven trådte i kraft 1.1.2008.

14.4      Strafferettslig vern for barn som eksponeres for vold i familien

I den nye straffeloven som ble behandlet i Stortinget i mai 2009, er den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner økt fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år.

Det er også lagt opp til en betydelig straffeskjerpelse innenfor disse strafferammene.

Dersom barn er vitne til volden som utøves, skal dette tillegges skjerpende vekt i straffeutmålingen.

I saker som omfattes av ordningen med bistandsadvokat, herunder ofre for vold i nære relasjoner, skal det gis rett til en kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse.

For å styrke rettsikkerheten for små barn i alderen 0-3 år som dør plutselig og uventet, skal det gis et tilbud om dødsstedsundersøkelse. Hovedhensikten er å bidra til å fastsette dødsårsak, men også å bedre rettssikkerheten for barn under 3 år. Det er ikke obligatorisk å ta imot tilbudet. Flertallet av foreldrene ønsker å benytte denne muligheten til å klarlegge omstendighetene rundt dødsfallet så langt som mulig.

Krisesentrene skal gjøres tilgjengelige og tilrettelagt for alle aktuelle brukergrupper, herunder også kvinner med funksjonsnedsettelser.

Det gjennomføres et pilotprosjekt med bruk av elektronisk merking av voldsutøveren (omvendt voldsalarm) Elektronisk merking vil kunne benyttes som et virkemiddel i saker der det foreligger et brudd på et ilagt besøksforbud. Målsettingen er å øke tryggheten for offeret og plassere ansvaret for volden hos utøveren.

14.5      Sperret adresse

Politidirektoratet er bedt om å legge til rette for at beslutningsmyndighet om adressesperre overføres fra registerfører i folkeregisteret til Politiet, samt å utvide varigheten av adressesperre fra 1 til 3 år.

Overføring av beslutningsmyndigheten til Politiet vil i større grad kunne gi trussel utsatte ett kontaktpunkt for informasjon/rådgivning og individuelt tilpassede sikkerhetstiltak.

Politiet vil dessuten, i samråd med den trussel utsatte, på en bedre måte kunne vurdere hvilke kombinasjoner av sikkerhetstiltak som er best egnet for å ivareta den trusselutsattes sikkerhetsbehov og livssituasjon.

14.6      Informasjon om rettshjelp og rettssystemet

Det utarbeides en brosjyre om rettshjelp og rettssystemet på flere språk.

Brosjyren har fokus på juridiske rettigheter for personer som personer som har vært utsatt for straffbare handlinger som vold, overgrep, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ofre for menneskehandel – den er oversatt til 9 språk.

Videre utarbeides det et styrket behandlingstilbud til voldsutøveren, gjennom Alternativ til vold (ATV) og sinnemestringsprogrammet. Disse behandlingstilbudene fokuserer på å lære voldsutøveren alternative måter å håndtere sine volds- og aggresjonsproblemer på.

Det skal igangsettes et pilotprosjekt som skal prøve ut frivillig bruk av tilrettelagte samtaler og/eller stormøter rundt voksne og barn som er berørt av vold i nære relasjoner. Målsettingen er bedre ivaretakelse av ofrene, bearbeidelse av tillitsbrudd og skadede relasjoner, samt mobilisering av privat og offentlig nettverk for konstruktivt samarbeid om fremtiden, der dette er ønskelig eller nødvendig.

Det skal utvikles og gjennomføres et informasjonsarbeid rettet mot allmennheten for å øke kunnskapen og oppmerksomheten om vold i nære relasjoner.

14.7      Forebyggende arbeid

Det forebyggende arbeidet i kommunene styrkes ved tilbud om foreldreveiledning i familier med minoritetsbakgrunn, der fokus skal være vold og overgrep i nære relasjoner. Videre er det gitt ut materiell for førstegangsforeldre om konsekvenser av voldsbruk og alternative handlingsstrategier.

Studier viser at vanskeligheter i det sosiale samspillet læres inn tidlig og kan påvises allerede i tidlige barneår. Å stanse eller bryte negative samhandlingsmønstre kan forebygge aggressiv og voldelig atferd blant barn og unge. Målet er å lære barn og unge andre måter å løse konflikter på enn ved bruk av vold.

Tvangsekteskap faller inn under begrepet vold i nære relasjoner, og Utlendingsdirektoratet (UDI) holder fokus på dette området. Alle asylmottak / flyktningmottak har ansvar for å arbeide mot denne praksisen.

Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) ble vedtatt i juni 2009. Loven tydeliggjør at det er et offentlig ansvar å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølgning. Kommunene har fått ansvaret for å sørge for et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn. Dette for å bedre samarbeidet mellom de nødvendige akuttiltakene og den mer langsiktige oppfølgningen som mange voldsutsatte har behov for.

Tilbudet inkluderer heldøgns telefontjeneste, et trygt foreløpig botilbud, et tilbud for dagbrukere, rettledning og nødvendig hjelp til å ta kontakt med andre instanser i hjelpeapparatet. Det skal være et lavterskeltilbud, gratis for brukerne og et sted der en kan regne med å bli mottatt uten forhåndsvarsling eller henvisning.

14.8      Definisjoner og avgrensninger

mot barn kan ta form av blotting, kikking, fotografering, verbale kommentarer av seksuell natur, seksuelt preget berøring, oralsex, samleie eller innføring av gjenstander i kroppens hulrom etc.

Handlingene skjer for å tilfredsstille overgriperen på bekostning av de utsatte barnas behov. Det dreier seg om handlinger som barn ikke kan forstå, ikke er modne for eller ikke kan gi informert samtykke til.

innebærer at en voksen person påfører et barn smerte, kroppslig skade, eller sykdom. Mishandlingen kan ta form av slag, med eller uten bruk av en gjenstand, spark, lugging, klyping, biting, kasting, brenning, skåling m.m. I de groveste tilfellene kan overgrepene ta form av forgiftning, drapsforsøk eller drap.

14.9      Barneverntjenestens ansvarsområde og rolle ved mistanke om fysiske eller seksuelle overgrep

Barneverntjenesten har et særlig ansvar for barn som utsettes for fysiske eller seksuelle overgrep.

Man skal sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

• Særlig i saker hvor mistanke om fysiske eller seksuelle overgrep retter seg mot foreldrene, eller der foreldrene ikke klarer å beskytte barnet mot overgrep fra andre – skal barneverntjenesten definere og iverksette nødvendige tiltak og vurdere behovet for samarbeid med andre instanser.
• Beskyttelse mot videre overgrep er en nødvendig forutsetning for bearbeiding og behandling av de opplevelser og traumer barnet er blitt påført gjennom å ha blitt utsatt for overgrep.
• I saker der foreldrene klarer å gi barnet tilstrekkelig hjelp og beskyttelse, vil barneverntjenestens oppgave begrense seg til å gi foreldrene råd og veiledning, samt bistå med å etablere kontakt med andre instanser i hjelpeapparatet.
• Barneverntjenesten kan videreformidle opplysninger belagt med taushetsplikt til andre forvaltningsorganer, når dette er nødvendig for å ivareta barnets interesser.
• Barneverntjenesten skal anmelde saker der barn anses utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep til Politiet, slik at etterforskning evt kan iverksettes.

14.9.1              Praktiske rutiner for barneverntjenesten ved mistanke om fysiske      eller seksuelle overgrep

• Avklare om saken omhandler en melding i ny sak eller om det dreier seg om melding i en aktiv sak
• Iverksette nødvendige beslutninger/vedtak ut fra barnets livssituasjon
• Vurdere akuttplassering av barnet/sikre at barnet sammen med søsken og evt mor/far får nødvendig bistand ved Krisesenteret
• Dersom akuttplassering er aktuelt, bør barneverntjenesten strengt vurdere foresattes samtykke-kompetanse, og på selvstendig grunnlag vurdere bruk av tvangsvedtak.

14.9.2               Midlertidig vedtak om hjelpetiltak for barn uten omsorg § 4-6, 1.ledd og 2.ledd:

• Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de tiltak som umiddelbart er nødvendige, jf. § 4-6, 1. og 2.ledd.

• Det forhold at foreldrenes omsorgsevne er så dårlig at vilkårene for omsorgsovertakelse i henhold til § 4-12 er til stede, er ikke tilstrekkelig for midlertidig vedtak.

• Vedtak etter § 4-6, 1.ledd skal normalt iverksettes hvor det ikke er noen til å ta seg av barnet, for eksempel når foreldrene har uteblitt fra hjemmet, eller er ute av stand til å ta seg av barnet av andre grunner, som sykdom eller rusmiddelmisbruk.
• Slike tiltak skal ikke settes i verk mot foreldrenes vilje eller barn over 15 år, og ”kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje”/uten samtykke, jf. § 4-6, 1.ledd. Dersom foreldrene ikke er i stand til å samtykke fordi de er fraværende eller av andre grunner, må det forutsettes at foreldrene ikke motsetter seg tiltaket.

• Tiltak skal velges konkret ut i fra det enkelte tilfellet og barnets behov.

• Det spesifiseres ingen varighet for hjelpetiltak iverksatt, jf. § 4-6, 1.ledd, men det er normalt snakk om kortvarige tiltak. Mer langvarige tiltak (utover noen dagers varighet) bør normalt bestemmes gjennom ordinært vedtak etter jf. § 4-4.

• Ved fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet, jf. § 4-6, 2.ledd.

• Eksempler på situasjoner som kan nødvendiggjøre slike vedtak er husbråk, at barnet er vitne til vold og slåssing mellom voksne, fysisk og psykisk mishandling, rusmisbruk, trusler om tvangsekteskap. Bestemmelsen i § 4-6, 2.ledd kommer også til anvendelse selv om barnet og foreldrene fysisk ikke befinner seg i hjemmet når akuttsituasjonen oppstår

• Tiltak etter § 4-6, 2.ledd kan iverksettes selv om foreldrene motsetter seg dette. Dersom foreldrene samtykker til plassering utenfor hjemmet, vil normalt ikke § 4-6, 2.ledd komme til anvendelse. Dersom foreldre/barn over 15 år ikke kan gi et informert samtykke, skal saken følge § 4-6, 2.ledd.

• Barnet bør plasseres i tiltak innenfor rammen av § 4-14. Barneverntjenesten kan vurdere om barnet skal plasseres i fosterhjem hos den forelderen barnet ikke bodde sammen med forut for akuttvedtaket.

• Er det truffet vedtak etter § 4-6, 2.ledd, skal forslag sendes fylkesnemnda snarest og senest innen seks uker (to uker for tiltak i henhold til § 4-24), jf. § 4-6, 4.ledd. Dersom disse fristene ikke overholdes, faller vedtaket bort.

• Barneverntjenestens leder kan i slike tilfeller også treffe midlertidig vedtak om samvær eller bruk av skjult adresse, jf. § 4-6, 3.ledd. Her må barnets sikkerhet ift liv og helse strengt vurderes, gjerne i samråd med politiet.

14.9.2.1             Vedtaksmyndighet er tillagt følgende:

• Barnevernleder.
• Nestleder/Stedfortreder
• Politi/Påtalemyndighet

14.9.3              Praktiske rutiner for arbeid med midlertidige og foreløpige vedtak i    akuttsituasjoner

Intern organisering ved akuttsituasjoner:

1. Saksansvarlig drøfter situasjonen med barnevernleder og om mulig med kommuneadvokaten. Formålet er å vurdere om vilkår/lovhjemmel for en akuttsituasjon foreligger.
2. I akuttsituasjoner skal det være 2 saksbehandlere.
3. Vurdere om det kan bli aktuelt med politibistand for iverksetting akutt vedtak jf. § 6 – 8.
4. Ved akuttvedtak skal saksansvarlig informere foreldre og barn/ungdom om den videre prosessen, om deres rett til å la seg bistå med advokat og å informere og veilede om partenes klageadgang, jf. forvaltningsloven § 16 og § 12, 1 ledd.
5. Saksansvarlig holder Bufetat orientert om behov for bistand for å finne plasseringssted/alle formelle beslutninger i saken; og avgjørelser fattet i fylkesnemnda. § 4-6, 1. ledd:
6. 1.    Dersom det besluttes plassering med hjemmel i § 4-6, 1. ledd, innhentes skriftlig samtykke fra foreldrene. Se tidligere kommentarer i forhold til dette.
7. 2.    Beskrive aktuell situasjon og problematikk, foreldres og ungdommens syn. Bakgrunn for saken, tidligere kontakt med barneverntjenesten med mer, og eventuelle tiltak som er igangsatt. Vurdering og begrunnelse for vedtaket og akuttsituasjon opp mot bruk av lovhjemmel.
8. 3.    Eventuelle aktuelle dokumenter vedlegges, nummereres og vises til. Saksbehandler lager forslag til tiltaksplan
9. 4.    Velg riktig klageadgang
10. 5.    Original av vedtak skal snarest overleveres den som har daglig omsorg.
11. 6.    Dersom barnet har fylt 15 år, skal han/hun samtykke skriftlig.
12. 7.    Det tas kontakt med Bufetat for drøfting av saken.
13. 8.    Barneverntjenesten fatter vedtak om plassering med begrunnelse. Vedtaket sendes foreldrene og ungdommen dersom det er fylt 15 år. Kopi til plasseringsstedet.
14. 9.    Saksansvarlig utarbeider tiltaksplan sammen med foreldrene, ungdommen og plasseringsstedet.

10. Saksansvarlig utarbeider samværsavtale i samarbeid med ungdommen, foreldre og plasseringsstedet. Samværsavtalen sendes foreldrene og barn over 15 år. Kopi til plasseringsstedet og partenes advokater. § 4-6, 2. ledd:

• Saksansvarlig har ansvar for at kopi av vedtak og anmodning om foreløpig godkjenning, blir sendt fylkesnemnda med fax/bud innen lovens frist på 48 timer.
• Man ringer Bufetat for melding om behov for bistand og aktuelt plasseringssted.
• Saksansvarlig har ansvar for at saksfremlegg sendes fylkesnemnda innen lovens frist på 6 uker.
• Ved sak som dreier seg om nyfødt barn, sjekkes utvekslingsavtale med sykehus.
• Sperret plassering vurderes
• Barneverntjenesten har ansvar for å bringe barnet til lege/legevakt for rutinemessig helsesjekk.
• Vurdere om barneverntjenesten skal kontakte kommunens psykiatritjeneste ift foreldres helsesituasjon.
• Er det andre barn i familien som bør omfattes av barneverntjenestens vedtak?

14.9.4     Hvem er part i en barnevernssak?

I henhold til forvaltningsloven § 2 e) defineres part som ”person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder”. I en barnevernssak er det først og fremst barnet selv og foreldrene som er parter. Hvem som er part i en enkelt sak må vurderes konkret. Det sentrale vurderingstema er hvorvidt den aktuelle personen har tilstrekkelig grad av tilknytning til barnet.

1. Foreldre som bor sammen med barnet, og som i tillegg har foreldreansvar, vil alltid være part i en barnevernssak.

1. Der foreldre har delt omsorg, og hvor barnet dermed har fast bosted hos begge, har begge foreldre status som part i saken. Barnevernet må alltid forholde seg til hva som er bestemt med hjemmel i Barneloven, hva gjelder omsorgsansvar og foreldreansvar.

1. Foreldre som bare har foreldreansvar uten daglig omsorg, anses som part i saker om fratakelse av foreldreansvar og i saker om omsorgsovertakelse. Dersom saken gjelder frivillige hjelpetiltak i hjemmet etter § 4-4, er det imidlertid i utgangspunktet bare foreldre som har omsorgen for barnet som er part i saken. Dette gjelder med mindre det aktuelle tiltaket retter seg mot, eller ellers direkte berører den forelderen som bare har del i foreldreansvaret, f.eks. ved at tiltaket griper inn i vedkommende foreldres

Samværsrett med barnet.

1. Foreldre som ikke har foreldreansvar for barnet, anses ikke som part i en barnevernssak. Dette gjelder med mindre saken berører dem direkte. Foreldrene vil for eksempel være part i fylkesnemndssak for så vidt gjelder eget samvær etter § 4-19.

1. Barns rettigheter under saksbehandlingen, inkludert partsrettigheter fremgår i § 6-3. Hovedregelen er at barn får partsrettigheter i egen sak ”dersom de har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker, jf. §§ 4-24 og 4-26, skal barn alltid regnes som part”, jf. § 6-3, 2.ledd.

1. Fosterforeldre er i utgangspunktet ikke part i en barnevernssak, men har rett til å uttale seg i saker som gjelder opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse, jf. § 4-21.

14.9.4.1             Praktiske rutiner i forhold til hvem som er part i en barnevernssak

1. I henhold til ovennevnte regler, kontroller at barneverntjenesten innehar riktige opplysninger på alle partene i saken.

14.9.5  Samtykke

1. Det skal avklares hvem som er part i saken.

1. Det skal innhentes skriftlig samtykke fra alle som er part i saken.

1. Barn som er part i saken skal samtykke. Barnet er part dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, jf. § 6-3, 2.ledd.

1. Yngre barn uten partsstatus bør også involveres i saken; ”Et barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne”, jf. § 6-3, 1.ledd.

14.9.5.1             Praktiske rutiner for samtykke

1. Ved iverksetting av tiltak med samtykke, brukes gjeldene mal i fagsystemet, som tilpasses den enkelte sak / tiltak.

2.   Sikre å få partenes skriftlige samtykke før iverksetting av       vedtak/tiltak.

14.9.6    Partsrettigheter og saksforberedelse ved enkeltvedtak

Barn og foreldre med partsstatus i en barnevernssak, har ulike partsrettigheter i forbindelse med saksbehandling knyttet til enkeltvedtak; i henhold til forvaltningsloven.

Noen sentrale rettigheter er:

1. Sakens parter har rett til å la seg bistå av advokat på alle trinn i saken, jf. forvaltningsloven § 12.

1. Fylkesnemndas leder har ansvar for å sørge for at private parter (foreldre og barn) er representert med advokat i saker som behandles i fylkesnemnda jf. § 7-3 d. Den private part har krav på dekning av utgiftene til egen advokat i saker som skal behandles av fylkesnemnda jf. rettshjelploven § 17.

1. Rett til forhåndsvarsling før det treffes enkeltvedtak er beskrevet i forvaltningsloven § 16. Part som ikke allerede har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes, og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist.

1. Barneverntjenesten skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17 som omhandler forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Når barnevernet mottar opplysninger om en part under saksforberedelsen, skal opplysningene legges frem for parten, slik at parten har anledning å uttale seg/imøtegå dem, jf. forvaltningsloven § 17. Omfanget av utredningen bør stå i forhold til den enkelte sak.

1. En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med de begrensninger som følger av forvaltningsloven § 18 og § 19. I barnevernssaker kan det være aktuelt med visse begrensninger i adgangen til sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 19. Dette kan for eksempel være opplysninger ”som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til”. Begrensningene i innsyn gjelder ikke når dokumenter legges frem i fylkesnemnda.

14.9.6.1             Praktiske rutiner i forhold til partsrettigheter og saksforberedelse

ved enkeltvedtak

I henhold til ovennevnte regler skal barneverntjenesten følge opp at klientens rettigheter blir ivaretatt.

14.9.7    Samarbeid med andre instanser i hjelpeapparatet

• Familievernets spesialkompetanse på relasjosnsproblematikk inngår som en del av det helhetlige tilbudet til familiene, både som krisetilbud i avdekkingsfasen, og for å bearbeide emosjonelle og relasjonelle konflikter senere i prosessen.
• Familievernet kan være en ressurs i konsultasjon/veiledning overfor barnevern eller andre lokale instanser
• Det vil være viktig med koordinering av arbeidet for å unngå feilgrep, hindre dobbeltarbeid og sikre at barnet får rett hjelp til rett tid
• Man må tidlig avklare roller og ansvar i den enkelte sak
• Barnevernloven gir adgang til nødvendig samarbeid med andre instanser til barnets beste

14.9.8    Skadevirkninger av fysiske/seksuelle overgrep

Skadevirkningene av seksuelle overgrep kan være omfattende. Det er avgjørende å komme tidlig inn med hjelp overfor utsatte barn og familier, beskytte barnet mot videre overgrep og gi nødvendig støtte til de omsorgspersonene som kan og skal ivareta barnet.

Barn er knyttet til sine foreldre, og barn som har foreldre/nære bekjente som forgriper seg seksuelt kan:

-       dissosiere hendelsene (atskille hendelsene fra andre personlige erfaringer)

-       gjøre seg fysisk ufølsomme

-       sløve sanseinntrykkene sine

-       påta seg ansvar for overgrepene

-       kroppen er i stadig beredskap og barnet får problemer med å koble av og konsentrere seg (traumatisk stress)

-       sosial tilbaketrekning

-       ”gjenopplevelse” av overgrepet

-       regresjon (”barnslighet” i forhold til alder)

-       seksualisert atferd

Ulike typer fysiske overgrep kan innebære ulike former for skader på barnet:

-       Synlige tegn – blåmerker, brannsår og brudd

-       Barnet kan være påført indre skader i buk, bryst og hode

-       Ved gjentatt risting, kan barn få varige hjerneskader

14.9.9    Risikoutsatte barn

Noen barn er mer risikoutsatte for overgrep enn andre.

Noen eksempler er:

-       barn som er ensomme og sosialt isolerte

-       barn som har utviklet en svak tilknytningsatferd overfor andre

-       barn av rusmisbrukere

-       barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser

-       barn utsatt for generell omsorgssvikt

-       barn med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser

Ved å leve med en vedvarende trussel om vold, vil barnet leve i en forhøyet spenningstilstand som hindrer deres naturlige utforskende atferd.

Andre skadevirkninger kan være nedsatt evne til medfølelse og økt risiko for avvikende sosial utvikling. Og senere i livet kan de slite med psykiske problemer som depresjoner, personlighetsforstyrrelser og aggresjonsproblemer.

Mishandling er forbundet med økt selvmordsrisiko, alkoholavhengighet og problemer med tilknytning til egne barn.

Det er påvist sammenheng mellom barnemishandling og forandring i hjernens funksjoner.

Disse forandringene anses å være knyttet til kroppens eller hjernens reaksjon på uttalt og langvarig stress (Glaser, 2000)

Små barn har generelt sett større risiko enn eldre barn for å bli utsatt for fysisk mishandling. Det gjelder særlig barn under ett år, hvor også risikoen for dødelig utfall er større enn for eldre barn.

14.10   Bistand og behandling

• Behandling foregår i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og behandlingsinstitusjoner
• Og i barneverninstitusjoner
• I familievernet
• Hos privatpraktiserende psykologer og psykiatere
• Og hos PPT
• Statens barnehus

• Noen av barna som er blitt utsatt for seksuelle og fysiske overgrep er ikke tilstrekkelig beskyttet mot nye overgrep eller/og mottar ikke tilstrekkelig omsorg, og plasseres derfor i fosterhjem eller barneverninstitusjoner med hjemmel i barnevernloven

• For andre overgrepsutsatte barn er hjelpetiltak i hjemmet aktuelt, da den beste hjelpen det overgrepsutsatte barnet kan få, er at barnets foreldre og søsken får hjelp, slik at de settes i stand til å ivareta sin foreldrerolle

• Barn og ungdom som har begått overgrep mot andre barn, har rett til hjelp i samme grad som andre barn med problemer. Dette er en gruppe som har en høyere risiko for å begå overgrep i fremtiden. Viktig å vektlegge individuelt tilpassede tiltak.

14.11   Informasjon og veiledere

• ”Seksuelle overgrep mot barn” (IS-1060, 2003)
• ”Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn” (Q-1047, 2002)
• ”Trygg og tilstede” (LNU 2003)

Sjekkliste

Kapittel 14               Arbeid med barn og vold i nære relasjoner