Barnevern - Adopsjonssaker

Arbeid med adopsjonssaker

Bufetat overtar utredningsansvaret i adopsjonssaker fra 1. februar 2015.

Søknader om forhåndssamtykke til adopsjon fra utlandet og søknader om adopsjon av barn født i Norge skal heretter sendes til Bufetats regionkontor.

Adresse: Bufetat, region Midt-Norge, Postboks 2233, 3103 TØNSBERG.

Søknadsskjema og informasjon om hvilke vedlegg som må følge søknaden finnes på Adopsjon - Bufetat.no Når Bufetat har mottatt søknaden med alle vedlegg og attester, vil fosterhjemstjenesten i regionen bli bedt om å utrede søkerne og utarbeide en sosialrapport.

12.1    Lov

Lov om barneverntjenester.

Lov om behandlingsmåten i forvaltningen.

Adopsjonsloven.

12.2    Annet regelverk / kilder

Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten

Rundskriv om Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten.

Veileder om Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien.

Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4.

Endring av barnevernloven § 4-20 og adopsjonsloven § 1 - adopsjon mot foreldrenes vilje.

Forskrift om fastsetjing av medmorskap.

Rundskriv om utenlands adopsjon med retningslinjer for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem, Q-0972.

Saksbehandling ved søknad om innenlands-og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon, Q-1045.

Veiledning om utarbeidelse av sosialrapport ved søknad om adopsjon, Q-1046.

Forskrift om delegering av myndighet til fylkesmennene etter adopsjonsloven.

Forskrift om delegering av myndighet til Bufetat, Region Øst etter midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv.

12.3    Formål og prinsipper

Denne veiledningen skal benyttes ved utarbeidelse av sosialrapport ved søknad om adopsjon. En sosialrapport skal utarbeides ved søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av et barn fra utlandet, og ved søknad om å bli registrert som adoptivsøkere til et norsk barn. Der det søkes parallelt, skal søkerne utredes med henblikk på adopsjon av både norsk og et utenlandsk barn.

12.4    Rutiner for arbeid med adopsjonssaker

Søkerne skal søke på skjema Q-0296. På skjemaet fremkommer det hvilke dokumenter som skal vedlegges søknaden. Søkernes underskrift må være bevitnet.

Skjema Q-0297 Sosialrapport ved søknad om adopsjon, skal benyttes ved utredningen. Skjemaet skisserer hvilke temaer som skal vurderes i utredningen og er nærmere omtalt i veiledningsheftet, Q-1046. Den som utreder skal derfor bruke veiledningen aktivt under hele prosessen.

Når det gjelder kommunens behandling av adopsjonssøknaden skal også Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets rundskriv (Q-1045) med retningslinjer for saksbehandlingen av søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjoner, legges til grunn. Videre gir rundskriv Q-0972 om utenlandsadopsjon med retningslinjene for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem, nærmere rammer for utredningen av søkerne.

De som er bosatt i Norge og ønsker å adoptere barn fra utlandet, må på forhånd ha fått myndighetenes samtykke til dette. Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten(Bufetat) som gir denne forhåndsgodkjenningen. Det er myndighetene i barnets opprinnelsesland som vanligvis foretar selve utvelgelsen av adoptivforeldre til det enkelte barn. Som hovedregel gis forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet bare på betingelse av at formidlingen skjer gjennom en godkjent adopsjonsorganisasjon. Søknad om adopsjon utenom forening skal skje gjennom Barne-, ungdoms- og familieetaten. For tiden er følgende godkjent for å drive adopsjonsformidling:

• Adopsjonsforum
• InorAdopt
• Verdens Barn

Søknad om norskadopsjon går gjennom Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det er Faglig utvalg for adopsjonssaker som har ansvaret for å velge ut adoptivforeldre til barn her i landet, der biologiske foreldre samtykker til adopsjonen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er sekretariat for Faglig utvalg. Søknaden fra adoptivsøkerne med underliggende dokumenter, herunder deres sosialrapport, blir registrert i et sentralt register over adoptivsøkere. Registeret føres av sekretariatet. Sekretariatet har også ansvaret for å innhente opplysninger om biologiske foreldre og barnet.

Ved utenlandsadopsjon danner sosialrapporten et viktig grunnlag for Barne-, ungdoms- og familieetatens avgjørelse om forhåndssamtykke til adopsjon av et barn fra utlandet. Sosialrapporten skal dessuten være egnet til bruk for opprinnelseslandets myndigheter i deres behandling av adopsjonssaken. Ved søknad om adopsjon av norsk barn, danner sosialrapporten grunnlaget for Faglig utvalgs beslutning om valg av adoptivforeldre til barnet.

Selve utredningsprosessen har også til hensikt å gi søkerne kunnskap om hva det vil si å adoptere et barn, slik at de selv bedre kan vurdere om adopsjon vil være noe for dem. Anbefal søkerne å gå adopsjonsforberedende kurs i regi av staten. Påmelding på Bufetats hjemmesider.

Behandling av søknaden starter ved at søkerne henvender seg til sin bostedskommune for utarbeidelse av sosialrapport. Kommunen har ansvaret for å utrede søkerne og gi tilråding i saken. Når saken er ferdig forberedt, skal kommunen oversende søknaden med nødvendige vedlegg til Barne-, ungdoms- og familieetaten for utenlandsadopsjon og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for norskadopsjon.

Ved eventuell senere søknad om adopsjon av barn nr. 2, skal det utarbeides en ny og fullstendig sosialrapport. Det forutsettes i retningslinjene at saksbehandlingstiden i disse sakene kan kortes noe ned ved å benytte opplysninger fra den tidligere sosialrapporten. Det må legges fokus på hvordan søkerne har opplevd å bli foreldre, og hvordan adoptivbarnet i familien fungerer og utvikler seg. Første barnet må ha vært i familien i ett år før utredning av søknad om barn nr. 2 kan påbegynnes.

Hvert år adopteres svært få barn i Norge etter reglene om innenlandsadopsjon, der biologiske foreldre samtykker til adopsjon. De som ønsker å bli registrert som søkere for adopsjon av norsk barn, må derfor være klar over at det er liten sannsynlighet for å nå fram med sin søknad. Dersom det søkes parallelt, må norskadopsjonen trekkes når utenlandsadopsjonen sendes til utlandet.

Utviklingen innen internasjonal adopsjon er at barna blir eldre ved adopsjonstidspunktet, flere barn har særlige behov og antall søskengrupper øker. Alle adoptivbarn har det felles at de har opplevd flere tap av omsorgspersoner, før de kommer til adoptivforeldrene.

I motsetning til adopsjon av norske barn, er det ulikt hvor mye man vet om det enkelte barns bakgrunn ved utenlandsadopsjon. De fleste foreldre til utenlandsadopterte barn må ta i betraktning at tidligere opplevelser vil kunne prege barnet i mange år fremover. Det kan også vise seg at et barn har vært mer skadet enn det opprinnelseslandet hadde opplysninger om på adopsjonstidspunktet.

Mange av barna som adopteres fra utlandet er understimulerte og underernærte når de kommer til adoptivforeldrene. Noen kan ha opplevd fysisk og psykisk mishandling. Andre har opplevd flere omplasseringer og bodd på institusjoner for kortere eller lengre tid. Adoptivbarna er giverlandenes barnevernsbarn.

Det er viktig at man drøfter med søkerne de utfordringer og mange usikre faktorer ved adopsjon av barn fra utlandet

12.5                Praktiske rutiner for arbeid med adopsjonssaker

• Sosialrapporten utgjør to hoveddeler, en faktadel og en vurderingsdel.
• Faktadelen skal godkjennes og undertegnes av søkerne. I den siste delen av rapporten skal utrederens vurdering av søkerne og deres egnethet som adoptivforeldre fremkomme.
• Sosialrapport signeres av barnevernleder og saksbehandler, stemples på hver side og kopieres i 2 eksemplarer - en til søkerne og en til saksmappa.
• Sjekke vedlegg, i originaler eller bekreftede kopier i henhold til hva Bufetat krever.

Der det søkes parallelt, skal søkerne utredes med henblikk på adopsjon av både et norsk og et utenlandsk barn. Det forutsettes at det i slike tilfeller må utarbeides to fullstendige sosialrapporter. En sosialrapport til bruk for Faglig utvalg ved tildeling av et norsk barn og en sosialrapport til bruk for behandlingen av søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av et barn fra utlandet.

Ved norskadopsjon må det klargjøres for søkerne at det kan ta flere måneder etter at de har fått barnet før adopsjonen juridisk blir gjennomført- se nærmere i Q-1046. Ved norskadopsjonen må det vedlegges bilder av søkerne.

Utreder må være seg bevisst at ved søknad om adopsjon av et barn fra utlandet, skal beskrivelsen av søkerne og de formuleringer som benyttes i sosialrapporten, oversettes og forstås av utenlandske myndigheter. En bør derfor unngå å bruke formuleringer som kan misforstås på grunn av kulturelle forskjeller.

Sosialrapporten vil i enkelte tilfeller kunne gi en negativ tilråding når det gjelder søkernes egnethet. Der det søkes om adopsjon av et norsk barn, skal søknaden likevel oversendes Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for registrering i det sentrale registeret over adoptivsøkere. Tilsvarende gjelder ved søknad om forhåndssamtykke av et barn fra utlandet, men slik at saken oversendes Barne-, ungdoms- og familieetaten for videre behandling.

Dersom det blir gitt et forhåndssamtykke til adopsjon, enten av Barne-, ungdoms- og familieetaten, eller som følge av en klage til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, og kommunen har gitt en negativ tilråding, er det forutsatt at den opprinnelige sosialrapporten skal sendes utlandet. Dette understreker behovet for at kommunen foretar en grundig utredning av søkerne. Selv om adopsjonsorganisasjonene måtte be om det, skal ikke kommunen foreta endringer i sosialrapporten etter at forhåndssamtykke kommunen eller Barne-, ungdoms- og familieetaten, vil begrunnelsen fremkomme i vedtaket til adopsjon er gitt. I slike tilfeller utarbeider Barne-, ungdoms- og familieetaten ofte en nærmere begrunnelse for sitt vedtak til bruk for opprinnelseslandets myndigheter. Der departementet i en klagesak kommer til et annet resultat enn kommunen eller Barne-, ungdoms- og familieetaten, vil begrunnelsen fremkomme i vedtaket.

Det er hensynet til barnets beste som er utgangspunktet for om en adopsjon skal gjennomføres. Formålet med adopsjonen er å sikre barnet et varig og godt hjem. Ved adopsjon etableres et livslangt forhold mellom barnet og adoptivforeldrene der alle juridiske bånd til barnets biologiske foreldre og slekt, blir brutt. Det må derfor forutsettes at adoptivforeldrene skal kunne takle eventuelle problemer som måtte oppstå i ulike faser i barnets oppvekst.

Gjennomføring av intervjuet

• Avtale om intervju skal gjøres når kommunen har mottatt søknaden med alle de nødvendige attester og vedlegg.

• Det bør gjennomføres flere intervjuer, minst ett i søkernes hjem.
• Dersom ektefeller/samboere – begge søkere må være tilstede
• Sett av god tid.
• Dersom andre barn i familien, la dem være tilstede under deler av samtalene. Dersom det er voksne barn i familien eller særkullsbarn, kan det være hensiktsmessig å snakke med dem.
• Alle temaer i sosialrapporten skal omtales i utredningen.
• Vektlegge søkernes livshistorie, relasjoner og erfaringer på godt og vondt.
• Få til et godt samspill med søkerne så de kan fortelle om seg selv, sin hverdag, sitt samliv og sine erfaringer.
• Hvordan søkerne har håndtert vansker/motforestillinger.

12.5.2             Om de ulike spørsmål/temaer i sosialrapporten

• Familieforhold – dato for inngått ekteskap (evt. tidligere samboerskap/ekteskap skal tidfestes).
• Navn, kjønn, alder på barn i familien skal oppgis, om barnet er adoptert/fosterbarn etc.
• Søkernes oppvekst/familieforhold/yrkeserfaring/interesser/vandel
• Søkernes økonomi
• Boforhold og oppvekstmiljø
• Sosialt miljø
• Helse
• Ekteskap og familieliv, beskrivelse av barn som allerede er i familien. Innhent gjerne opplysninger fra barnehage, skole, helsestasjon osv. i samråd med foreldrene.
• Motiv for å adoptere, herunder ufrivillig barnløshet
• Kunnskap om og erfaring med barn
• Adoptivbarnet, herunder adopsjon av barn med særlige behov og søskenadopsjon.
• Adopsjonsformidling av barn fra utlandet
• Særlig om adopsjon av et norsk barn
• Søkernes underskrift

12.5.3             Kommunens vurdering og konklusjon

Utreder skal her gi sin vurdering av søkerne, basert på de opplysninger som er fremkommet i faktadelen og utredningen i sosialrapporten. Vurderingsdelen er ment som en nærmere utdyping av sentrale spørsmål i samtalen. Utrederens drøfting og vurdering av ulike opplysninger skal komme frem.

• Om utredningsprosessen – hvor mange samtaler, over hvor lang tid har utredningen pågått, oppsto spesielle forhold eller problemer i løpet av prosessen?
• Søkernes forutsetninger for adopsjon – en helhetlig beskrivelse og vurdering av søkerne. Det er søkernes egnethet i et fremtidsperspektiv som skal legges til grunn ved vurderingen. Se pkt. 1.3. i Q-1046
• Eventuelle tidligere adoptivbarns tilpasning – vurdere søkernes omsorgsevne i forhold til tidligere adoptivbarn og adoptivbarnets tilpasning i familien.

12.5.4             Begrunnet tilråding

• Sosialrapporten skal konkludere med en positiv eller negativ tilråding.
• Det skal uttrykkelig komme frem hvorvidt søkerne anbefales for adopsjon av ett barn og/eller et søskenpar.
• Uttalelsen skal dateres, undertegnes og stemples (alle sidene i rapporten skal stemples).
• Husk å sjekke at alle vedlegg er mottatt og legges ved sosialrapport.
• Skrive oversendelsesbrev der sosialrapport og vedlegg følger brevet, send kopi til søkerne.
• Søknaden sendes med alle vedlegg til Barne,- ungdoms- og familieetaten i den region der adoptivsøkerne bor.
• Sosialrapport om norskadopsjon sendes Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rapporten må være datert, stemplet og underskrevet. Alle vedlegg må være bekreftede kopier. Søknad i original.

12.6    Stebarnsadopsjon.

Den som søker om stebarnadopsjon må være gift med, eller være registrert partner til, barnets forelder for å søke om stebarnadopsjon. Som hovedregel kreves det at søker har oppfostret barnet over lengre tid.

Søknadsskjema for stebarnadopsjon finnes på www.bufetat.no. Her fremkommer også hvilke dokumenter som skal ligge ved søknaden. Søker sender søknaden med vedlegg til nærmeste Bufetat regionskontor.

Bufetat har ansvar for å innhente følgende:

• Samtykkeerklæring fra barn over 12 år
• Erklæring ved søknad om adopsjon fra den som har foreldreansvaret for barnet
• Erklæring ved søknad om adopsjon fra barnets mor/far som ikke har del i foreldreansvaret

Dersom Bufetat finner det nødvendig å utrede familien/ha samtale med barnet, vil Bufetat ta kontakt med utredende instans i bostedskommunen. Barneverntjenesten får da en anmodning om at konkrete forhold/temaer/spørsmål skal utredes. Barneverntjenesten besvarer disse.

12.6.1             Praktiske rutiner ved stebarnsadopsjon.

-          Barneverntjenesten mottar en skriftlig henvendelse fra Bufetat med anmodning om å utrede søker, barnet og familien.

-          Barneverntjenesten skriver et brev til Bufetat, med kopi til søker, om at anmodningen er mottatt. Antatt ventetid før saken kan behandles bør også fremkomme.

-          Barneverntjenesten skriver brev til søker der det fremkommer at saken kan påbegynnes og det fremkommer forslag til tid for samtaler/hjemmebesøk.

-          Det avholdes møte med barnet alene dersom Bufetat ber om at barneverntjenesten gjør dette.

-          Rapport skrives på kontorets brevark hvor Bufetats spørsmål besvares. Barneverntjenesten utreder kun det som er forespurt, og det gjøres vurderinger i fht til det Bufetat ber om skal vurderes. Barneverntjenesten skal ikke komme med noen konklusjon.

-          Rapporten underskrives av utreder og leder for kontoret og sendes Bufetat.

-          Kopi sendes til søker

-          Kopi legges i saksmappe

Sjekkliste

Kapittel 12 Arbeid med adopsjonssaker