Barnevern - Arbeid med fosterhjem

Arbeid med fosterhjem

11.1    Lov / forskrifter

Lov om barneverntjenester.

Forskrift om Tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling.

Forskrift om Barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

11.2    Annet regelverk / kilder

Rundskriv om retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner.

Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

Retningslinjer om fosterhjemsplassering.

Rutinehåndbok om fosterhjemsarbeid.

Tiltaksplaner og omsorgsplaner - En veileder fra BLD.

Forskrift om fosterhjem.

Retningslinjer til forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

11.3    Formål og prinsipper

Barn som lever under vanskelige forhold, skal først og fremst hjelpes gjennom hjelpetiltak i hjemmet. Noen ganger fører imidlertid ikke hjelpetiltak til en tilstrekkelig bedring i barnets situasjon, og barneverntjenesten må overta omsorgen for barnet. Formålet med tiltak for barn under omsorg er å gi barn, en best mulig omsorgssituasjon.

11.4    Rutiner for barneverntjenestens arbeid med fosterhjem

• Rutiner for fosterhjemsarbeid skal sikre kvalifisert utvelgelse og godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn.
• Systematisk og planmessig oppfølgning av barn og unge i fosterhjem
• Systematisk og planmessig oppfølgning av fosterforeldre og biologisk familie
• Oppnevning av tilsynsfører, samt kvalitetssikring av tilsynsførerfunksjonen
• Klarhet og tydelighet i forhold til barneverntjenestens oppgaver og ansvar
• Oversikt, administrasjon og ressursstyring i forhold til kommunens arbeid med fosterhjem.

11.4.1 Hva er et fosterhjem?

Et fosterhjem er et privat hjem som tar imot barn til oppfostring, for en viss varighet av tid på grunnlag av vedtak om hjelpetiltak, omsorgsovertakelse eller godkjent privat plassering.

Fosterforeldrene skal ivareta alle de funksjoner som tilligger daglig omsorg, oppdragelse og utvikling.

11.4.2 Ungdom i fosterhjem

En ungdom som flytter fra ”barnerommet” til hybel i samme hus, kan etter en konkret vurdering fortsatt sies å være fosterhjemsplassert, dersom det fortsatt er en reell omsorgssituasjon og fosterforeldrene fortsatt er engasjert i foreldrenes sted. Også ungdomsfamilier regnes som fosterhjem. Bo- og omsorgstiltak med hybel i privat hjem kan falle innenfor definisjonen.

I en særstilling står fosterhjem som er godkjent for atferds plasseringer etter

§§4-24-4-26. Disse er å anse som institusjoner.

11.5    Generelle krav til fosterforeldre

• Må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Personlig egnethet og evne til å se et barns ulike behov og møte disse er avgjørende.

• Stabil livssituasjon. Bør være rimelig grad av visshet for at fosterforeldrene, dersom par, har et stabilt forhold som vil vare.

• Alminnelig god helse. Det må konkret vurderes hvorvidt eventuell sykdom kan tenkes å få betydning for et barns omsorgs- og trygghetsbehov.

• Gode samarbeidsevner. Fosterhjemmet blir en arena for offentlige tiltak. Fosterforeldrene skal samarbeide med barneverntjenesten, ofte også med biologiske foreldre og familienettverk. De skal forholde seg til andre hjelpeinstanser og fagfolk, samt til barnehage, skole, fritidsordninger. Tilsynsfører skal ha adgang så ofte som nødvendig.

• Økonomi, bolig og sosialt nettverk. Det stilles ikke konkrete krav til inntektsstørrelse eller boligstandard, men forholdene må være slik at barnet gis gode muligheter for livsutfoldelse.

• God vandel. Må fremlegge tilfredsstillende politiattest som viser om noen er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for brudd på straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep mot barn. Er i så fall utelukket for oppdrag. Også andre kriminelle forhold kan gjøre at en person vurderes som uegnet.

11.5.1 Rekruttering av fosterhjem

Bufetat skal som ansvarlig rekrutteringsmyndighet påse at personer som rekrutteres oppfyller de generelle kravene. Dette innebærer at dersom kommunen selv rekrutterer et fosterhjem, skal dette meldes til Bufetat, som skal kvalitetssikre rekrutteringen.

11.5.2             Praktiske rutiner i forhold til rekruttering av fosterhjem

• Bufetat skal iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre at det finnes et tilstrekkelig antall klargjorte, potensielle fosterhjem for å dekke ulike plasseringsbehov.

• Nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterhjemmene. Omfatter blivende og nye fosterforeldre, men også generell skolering og opprusting av mer erfarne fosterforeldre. Avgrenset mot den kommunale barneverntjenestens ansvar, som er opplæring og veiledning i forhold til det enkelte barnet.

• Refusjon av utgifter utover kommunal egenandel for forsterkede fosterhjem (etter søknad og tilsagn)

• Yte bistand til barneverntjenesten med hensyn til:

plassering, oppfølgning og avslutning av fosterhjem

rekruttering, opplærings- og veiledningstilbud til tilsynsførere

11.6    Barneverntjenestens ansvar

• Utvelgelse og godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn.
• Oppfølgning av fosterhjemmet og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet
• Inngåelse og årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen
• Oppnevning av tilsynsfører

11.6.1             Praktiske rutiner i forhold til barneverntjenestens ansvar

1.         Utvelgelse og godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn.

Barneverntjenesten skal foreta en individuell og konkret vurdering av om fosterhjemmet har de nødvendige forutsetninger for å ivareta det aktuelle barnets/ungdommens egenart og behov.

Godkjenning skal foretas i forhold til det enkelte barnet/ungdommen og må være på plass før innflytting i fosterhjemmet.

2.    Oppfølgning av fosterhjemmet og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet. Den aller viktigste delen av fosterhjemsarbeidet – kan ikke overføres eller delegeres, men påligger omsorgskommunen.

3.         Inngåelse og årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen.

Viktig dokumentasjon i forhold til barnets behov og eventuell avtale om forsterkning dersom barnet har behov for at en av fosterforeldrene er hjemme på heltid.

4.         Oppnevning av tilsynsfører.

Sikring av at det blir ført tilsyn og oppfølgning av tilsynsrapport og sikre at tilsynsførere får den nødvendige opplæring

11.6.2 Rutiner for utvelgelse av fosterhjem

Alle fosterforeldre må i utgangspunktet oppfylle de generelle kravene som stilles i Fosterhjemsforskriften § 3.

Barneverntjenesten skal finne et hjem til barnet, og ikke et barn til hjemmet. Det er viktig at det er det enkelte barns særlige behov ut fra bakgrunn og livshistorie som skal være styrende.

11.6.3             Praktiske rutiner i forhold til utvelgelse av fosterhjem

1.    Formål og forventet varighet av plassering. Barneverntjenesten må søke å finne frem til fosterforeldre som er innstilt på å ta oppdraget ut i fra de forutsetninger som ligger til grunn for plasseringen.

Bakgrunn, målsetting og tidsperspektiv vil være svært forskjellig fra sak til sak, og variere om det handler om omsorgsovertakelse av et spebarn til hjelpetiltaksplassering av eldre barn. Vilkårene kan endres etter hvert som tiden går.

2.    Barnets behov for samvær og kontakt med familie. Dersom det forutsettes at barnet trenger mye og jevn kontakt med biologisk familie, er det viktig å ta hensyn til geografisk beliggenhet, slik at gjennomføring av kontakt og samvær ikke blir unødvendig belastende. Viktig med fosterforeldrenes innstilling ift dette.

3.    Etnisk, religiøs, kulturell og språklig bakgrunn må vektlegges så langt dette er mulig.

4.    Fosterhjemsplassering i barnets familie/nære nettverk skal alltid vurderes. Barneverntjenesten har en vurderingsplikt ift om noen i barnets familie/nære nettverk kan velges som fosterhjem. Dersom det foreligger en mulighet for godkjenning, må utredningen av deres egnethet gis samme omfang som for andre potensielle fosterhjem, og de samme generelle krav må være oppfylt. En viktig problemstilling er om familien vil kunne takle dobbeltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som ligger i å være både familie/nært nettverk og fosterhjem.

5.    Den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos (ved skilte foreldre) kan godkjennes som fosterforelder i en mellomperiode fra plasseringsbehovet oppstår, og til avgjørelse om foreldreansvar og daglig omsorg etter Lov om barn og foreldre (barneloven) foreligger. Bør kun vurderes dersom dette anses å være det beste for barnet og den andre forelderen kan gi barnet forsvarlig omsorg.

6.    Fosterhjemsplassering hos enslige og hos homofile/lesbiske kan vurderes dersom barneverntjenesten finner at det vil være det beste for det aktuelle barnet. Det er viktig at omsorgsevne/barnets behov er i fokus og ikke sivilstand/seksuell legning.

7.    Foreldrene har rett til å uttale seg. De skal gis anledning til å uttale seg og ha reell mulighet til å påvirke valg av fosterhjem og bør derfor involveres så tidlig som mulig i prosessen. Forsøk å unngå fosterhjem som foreldrene klart motsetter seg.

8.    Barnet har rett til å uttale seg. Fra fylte 7 år skal barnet få si sin mening før fosterhjem velges, også yngre hvis det vurderes å skulle tillegges vekt. Dokumenter barnets synspunkter/ eventuelt barnets ønske om ikke uttale seg.

11.6.4 Rutiner for godkjenning av fosterhjem

Fosterhjemmet må være godkjent i forhold til det enkelte barnet før plassering.Det er bare unntaksvis, f.eks. ved akuttplasseringer, at dette kan fravikes. Vanligvis har Bufetat v/ Fosterhjemtjenesten foretatt en forhåndsvurdering og gitten generell klarering. Dette innebærer ikke en godkjenning. En godkjenning foreligger først når beslutningen er tatt i forhold til en aktuell plassering av et bestemt barn, på grunnlag av de vurderinger som er gjort.

11.6.5             Praktiske rutiner for godkjenning av fosterhjem

1.         Ved en godkjenning skal det foreligge:

• Søknad fra fosterhjemmet på fastsatt skjema.
• Helse/legeerklæringer.
• Kopi av ligningsattester.
• Uttømmende politiattester. Fosterforeldrene får med seg bekreftelse fra barneverntjenesten, som de selv skal levere eget politikammer evt rapport fra Fosterhjemtjenesten med vurdering/ konklusjon.
• Sosialrapport på fastsatt skjema.
• Det skrives en beslutning om godkjenning som fosterhjem. Det skal ikke fattes enkeltvedtak.
• Det er fosterhjemskommunensom har ansvar for å foreta godkjenningen. Dersom fosterhjemmet til ”vårt” barn ligger i en annen kommune send skriftlig anmodning om godkjenning og oppnevning av tilsynsfører. Legg evt. ved relevante vedtak og rapporter, ta gjerne telefonkontakt på forhånd. Fosterhjemskommunen og omsorgs-/ plasseringskommunen kan inngå skriftlig avtale om at omsorgs-/ plasseringskommunen selv foretar godkjenningen.
• Avslag på søknad om å bli fosterforeldre, både som generell klarering og i forhold til ett bestemt barn, er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Har heller ikke krav på begrunnelse.
• Det er ingenting i veien for at barneverntjenesten likevel kan si noe generelt om årsaker til manglende godkjenning, men husk at man har taushetsplikt dersom begrunnelsen er konkrete forhold ved barnet eller barnets familie.

11.7    Rutinebeskrivelse for fosterhjemsarbeid

Det skal være truffet vedtak om omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. De samme rutinene følges ved bytte av fosterhjem.

11.7.1 Praktiske rutiner i forhold til fosterhjemsarbeid

1.   Skriftlig søknad om fosterhjem sendes Bufetat på fastsatt skjema. Aktuelle vedtak, rapporter og utredninger vedlegges til hjelp for søk og utvelgelse av egnet fosterhjem. Søknaden sendes fortrinnsvis på samme tidspunkt som det besluttes at sak skal fremmes for fylkesnemnda.

2.   Det avtales tid for et første samarbeidsmøte med Bufetat ved Fosterhjemtjenesten for konkretisering og utdyping av barnets behov opp i mot krav til fosterhjem. I samme møte avtales fremdrift og videre samarbeid. Husk journalnotater for dokumentasjon av fremdrift og avtaler mellom Bufetat og barneverntjenesten.

3.   Det utarbeides en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon.

4.   Tilvenning og endelig innflytting i fosterhjemmet planlegges og gjennomføres i et samarbeid mellom barneverntjenesten, fosterhjemtjenesten, fosterhjemmet, barnets foreldre, evt beredskapshjem/institusjon. Dekning av etableringsutgifter gjennomgås og avtales.

5.   Senest 2 år etter fylkesnemndas vedtak utarbeides en plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon. Denne skal ikke endres uten at forutsetningene for den har falt bort. Den sendes fylkesnemnda for uttalelse jf. § 4-15, 3.ledd.

6.   Dersom det er aktuelt med utarbeidelse av en individuell plan for barnet, skal omsorgsplanen følge denne som vedlegg.

7.   Individuell Plan utarbeides sammen med barnets koordinator, fosterforeldre og biologiske foreldre/familienettverk. Denne utarbeides etter egen mal og forskrift.

8.   Dersom fosterhjemmet ligger i annen kommune, tilskrives denne med anmodning om godkjenning. Det anmodes samtidig om oppnevning av tilsynsfører.

9.   Kommunene kan inngå avtale om overføring av ansvar for godkjenning. Denne skal være skriftlig.

11.7.2 Praktiske rutiner i forhold til eksterne instanser

1.   Det skal sendes melding/varsel til skole-/oppvekstmyndighet om plassering utenfor hjemmet, dersom barnet/ungdommen er i skolepliktig alder og fosterhjemmet ligger i annen kommune.

Gi beskjed til ”gammel” og ”ny” skole slik at nødvendig informasjon kan overføres/utveksles. Bør vurdere om det er hensiktsmessig at barneverntjenesten deltar i overføringsmøte mellom skolene.

2.   Det skal sendes melding/varsel til helsestasjonen om plassering, slik at helsestasjonen kan oversende helsekort/helseopplysninger til ny helsemyndighet.

3.   Brev sendes NAV Trygd vedrørende barnetrygd, underholdsbidrag, evet grunn- og hjelpestønad/ barnepensjon/ barnetillegg.

4.   Brev sendes overformynderiet i egen og ny bostedskommune dersom dette er relevant, vanlig dersom barnet mottar barnepensjon fordi en eller begge foreldre er døde, har verge eller formue. Brev til verge med kopier av dokumenter i forbindelse med plassering i fosterhjemmet.

5.         Flyttemelding sendes Folkeregisteret på fastsatt skjema.

6.    Samværsavtale utarbeides og undertegnes av foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten.

7.         Søknad om refusjon av utgifter utover kommunal egenandel sendes Bufetat.

11.8.   Rutiner for tilsyn med fosterhjem

Bestemmelsene om tilsyn følger av Fosterhjemsforskriften §§ 8 og 9 og gjelder fullt ut ved alle plasseringer som faller under fosterhjemsdefinisjonen. Tilsynsansvaret opphører automatisk ved fylte 18 år. Kan avtales forlenget dersom ungdommen samtykker til det. Det er barneverntjenesten i fosterhjemskommunen som har ansvar for å oppnevne tilsynsfører og for å påse at tilsynet blir utført slik det er bestemt.

11.8.1             Praktiske rutiner for tilsyn med fosterhjem

1.         Fosterhjemskommunen skal:

• Oppnevne tilsynsfører. Dette gjøres i brev, ikke som enkeltvedtak.
• Påse at det blir utført et forsvarlig og godt tilsyn
• Sørge for at tilsynsfører får nødvendig opplæring og relevante kurs.

Det er Bufetat som har ansvar for at det jevnlig holdes opplæringskurs for både nye og erfarne tilsynsførere.

Gi fosterbarn, fosterforeldre og foreldre beskjed om hvem som er tilsynsfører.

2.         Omsorgs-/ plasseringskommunen skal:

• Tilskrive fosterhjemskommunen og be om at det blir oppnevnt tilsynsfører. Dette kan også gjøres samtidig med at man ber om godkjenning.
• Gjennomgå tilsynsførerrapportene og følge opp dersom tilsynsfører melder om særlige behov.
• Betale lønn til tilsynsfører.
• Dekke evet utgifter til opplæring og kurs for tilsynsfører.

Kommunene kan inngå skriftlig avtale om at omsorgs-/ plasseringskommunen ivaretar tilsynsansvaret selv. Fosterhjemskommunen må i så fall gis melding om evet misforhold i fosterhjemmet.

3.         Tilsynsfører skal:

• føre kontroll med at barnet/ ungdommen få tilfredsstillende omsorg og utviklingsmuligheter i fosterhjemmet.
• være en nøytral støtteperson, som barnet/ ungdommen kan ta opp evet problemer med.
• ha en uavhengig rolle, såvel i forhold til fosterhjemmet som i forhold til barneverntjenesten.
• foreta minimum 4 tilsynsbesøk pr.år. Hyppigere dersom det i perioder skulle være behov for det, sjeldnere i velfungerende fosterhjem som har vart i mer enn 2 år. Dette skal det fattes eget vedtak om av barneverntjenesten.
• Skrive tilsynsførerrapport etter hvert tilsynsbesøk.

11.9    Rutiner for oppfølgning av fosterhjem

Når et barn plasseres i et fosterhjem skal fosterforeldrene utøve den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten (ved omsorgsovertagelse) eller på vegne av biologiske foreldre (ved hjelpetiltak). Dette medfører ikke at barneverntjenesten kan trekke seg ut når fosterhjemmet er godkjent og barnet plassert og overlate oppfølging og kontroll til tilsynsfører. Ansvar for oppfølging kan heller ikke avtales overført fra omsorgskommune til fosterhjemskommunen.

11.9.1             Praktiske rutiner for oppfølgning av fosterhjem

1.    Utgangspunktet for oppfølgingsarbeidet:tiltaksplan ved § 4-4 fjerde ledd jfr. §4-5 omsorgsplan ved § 4-12 jfr. § 4-16.

2.         Oppfølging innebærer:

• å gi råd og veiledning, støtte og hjelp, både til barnet og fosterforeldrene
• tilføre nødvendige økonomiske og faglige ressurser
• følge med i plasseringens forløp og sammen med fosterforeldrene og

evt. andre hjelpeinstanser. Forsikre seg om at barnet/ ungdommen får best mulig hjelp i sin utvikling.

3.         Metode for oppfølging:

• Fosterhjemsbesøk, kontorsamtaler, telefonkontakt, samarbeidsmøter

4.   Hyppighet:

• Fosterhjemsforskriftens § 7 sier minimum 4 ganger pr år, med redusering til min. 2 ganger pr år i stabile fosterhjem etter to års plassering. Husk at det i journalnotat må begrunnes hvorfor man reduserer antall besøk til 2 g pr år.

11.10  Rutiner ved forsterkning av fosterhjem

Betegner alle fosterhjem med tiltak utover ordinær fosterhjemsgodtgjørelse og vanlig oppfølging fra barneverntjenesten, samt økonomisk dekning av engangs- og ekstrautgifter.

Barneverntjenesten har plikt til å vurdere om det er behov for tilførsel av ekstraressurser eller forsterkningstiltak. Det er ikke tilsvarende plikt til å etablere slike tiltak. Forsterkning kan settes inn når som helst i løpet av plasseringen, for kortere og lengre perioder.

Det er barnets behov som er avgjørende i vurderingen. Det skal foreligge ekstraordinære og spesielle behov, blant annet så som: ”trenger spesielt stell og særlig tilsyn”.

11.10.1                      Praktiske rutiner i forhold til forsterkning av fosterhjem

1.         Forsterkningstiltak bør vurderes dersom barnet:

• er lite og må ha hjemmeværende, stabil omsorg for tilknytning
• har opplevd flere flyttinger
• har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt/ mishandling/ overgrep
• viser alvorlige adferdsproblemer
• har svært dårlig utviklede sosiale ferdigheter
• har store skoleproblemer, faglig og sosialt

2.         Forsterkningstiltak kan være i form av:

Forhøyet arbeidsgodtgjørelse, vanligvis tilsvarende tapt arbeidsfortjeneste.

Dersom barneverntjenesten krever eller ønsker at en av fosterforeldrene må være hjemme for å ta seg av barnet. Tenk tidsperspektiv 1 - 3 år. Drøft konsekvenser med fosterforeldrene av å ta permisjon eller slutte i jobben.

3.    Forhøyet utgiftsdekning bør vurderes dersom barnet eller ungdommen har en adferd som innebærer ekstraordinær slitasje på klær og utstyr. Fastsettes konkret i den enkelte sak.

Barnet eller ungdommen kan profittere på å delta i spesielt kostnadskrevende fritidsaktiviteter, utover det som utgiftsdekningen og barnetrygd er ment til å dekke. For fosterbarn som krever økonomiske utlegg på grunn av kronisk sykdom eller psykisk eller fysisk funksjonshemning, skal det søkes grunnstønad/hjelpestønad. Dersom barnet innvilges grunn-/hjelpestønad skal barneverntjenesten tilpasse sin utgiftsdekning etter i hvilken grad stønaden dekker det faktiske merarbeidet, eller ekstrautgiftene pga funksjonshemningen, jf. prinsippet om at det ikke skal gis dobbel ytelse til samme formål.

4.    Særskilt veiledning og oppfølging som kommer i tillegg til den oppfølging som barneverntjenesten selv har mulighet for å gi.

• Ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien, familievern, PPT, barnevernsinstitusjoner, privatpraktiserende psykologer eller erfarne fosterforeldre kan engasjeres for oppdrag. Det viktige er å finne frem til en person med kompetanse i forhold til det særlige behovet som har oppstått. Av habilitetsgrunner bør vi ikke påta oss veiledningsoppdrag ”på si” i aktive saker hos oss.

• Avlastning enten i privathjem, på institusjon eller i tiltak for å gi pusterom og mulighet for eget opprinnelig privatliv for fosterfamilien.
• Støttekontakt eller miljøarbeider for å avlaste i forhold til oppfølging av aktiviteter eller for å arbeide med spesiell problematikk i eller utenfor fosterhjemmet.
• etablere krise- / beredskapsordninger enten gjennom avtale med institusjon eller tiltak. Det sentrale vil være å forsøke å bygge inn trygghet og mulighet for rask tilgjengelig hjelp.

• Når det etter en totalvurdering konkluderes med at forsterkningstiltak er nødvendig, nedfelles dette i entilleggsavtale. Dette er et vedlegg til fosterhjemsavtalen.Det skal Innarbeides i omsorgsplan (§ 4-12)/ tiltaksplan (§ 4-4 fjerde ledd)Det er ikke nødvendig å fatte enkeltvedtak om forsterkninger. Kan ikke påklages, hverken av barnet/ ungdommen eller av fosterforeldrene.
• Angående privatrettslig avtale i forhold til plassering kan saken ved konflikt/ uenighet sendes fylkesmannen for bistand til løsning. Fylkesmannen har imidlertid ingen avgjørelsesmyndighet. Dersom det ikke oppnås enighet, gjenstår det å reise sak for rettsapparatet eller si opp fosterhjemsavtalen.
• Dersom sum oppholdsutgifter i fosterhjemmet, dvs. arbeidsgodtgjørelse, utgiftsdekning og forsterkningstiltak, men ikke engangs- og ekstrautgifter, overstiger kommunal egenandel, skal det søkes Bufetat v/ Fosterhjemtjenesten om refusjon. Det skal ikke inngås tilleggsavtale før dette er avklart, og ikke iverksettes før skriftlig tilsagn foreligger.

11.11  Rutiner ved fosterhjemsplassering av funksjonshemmede barn

Barnevernets ansvar for funksjonshemmede barn er av subsidiær karakter. Barnet kan ha krav på og rett til tiltak fra flere etater og etter flere lovverk. At barnet er under omsorg og plassert i fosterhjem, endrer ikke på dette. Vi skal holde oss orientert om andre hjelpeordninger og evt bistå fosterforeldre i søknadsprosesser.

Utgangspunktet er at det skal skilles mellom de tiltak barnet trenger som følge av omsorgssvikt, og som er barneverntjenestens ansvar. På grunn av funksjonshemningen, har også NAV ansvar i den kommunen fosterhjemmet ligger.

11.11.1          Praktiske rutiner ved fosterhjemsplassering av funksjonshemmede barn

1.                    Kontakte NAV i den aktuelle kommunen

Avklare ansvarsforhold m.h.t. tjenester/ tiltak/ økonomisk dekning

Søke Bufetat om refusjon

2            Fylkesmannen kan kontaktes for bistand til konfliktløsning dersom det oppstår uenighet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten, mellom barneverntjenesten og NAV, eller mellom barnevernet på kommunalt og statlig nivå. Fylkesmannen har imidlertid ingen avgjørelsesmyndighet.

• Lov om folketrygd, §§ 6-3, 6-4, 6-5

Grunnstønad til dekning av ekstrautgifter som sykdommen / funksjonshemningen medfører. Denne kan virke inn på forhøyet utgiftsdekning, dersom det er til samme formål, f.eks. ekstraordinær klesslitasje.

Hjelpestønad til særskilt tilsyn og pleie skal kompensere det omsorgsbehovet barnet har i forhold til friske barn. Denne påvirker ikke fosterhjemsgodtgjørelsen.

Folketrygden dekker en rekke utgifter, f.eks. fysikalsk behandling,

terapiridning, medisiner, bleier, tekniske hjelpemidler, også datautstyr hjemme og på skolen. Egenandeler og utgifter utover det som trygdekontoret dekker, skal dekkes av barneverntjenesten.

Også bestemmelsene om omsorgspenger, pleie penger (ved livstruende eller alvorlig sykdom), og opplæringspenger (opphold på helseinstitusjoner eller kompetansesentra) kan være aktuelle ytelser.

4.         Opplæring

• Barnehage

Fortrinnsrett til barnehageplass. Spesialundervisning og ekstrahjelp

• Grunnskolen

Spesialundervisning, individuell opplæringsplan (IOP) som en del av individuell plan (IP)/ habiliteringsplan, transport, skolehjelpemidler – SFO til og med sjuende klassetrinn

• Videregående skole

Kan få to ekstra skoleår og/eller bruke lengre tid med færre timer pr.år, spesialundervisning, transport

5.         Habiliteringsplan og Individuell plan:

Forankret lovmessig hos kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, psykisk helsevern og NAV i fosterhjemskommunen.IP skal sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud til personer med langvarige og sammensatte behov som følge av funksjonshemming. Bør også nedfelles i barnets omsorgsplan og/eller tiltaksplan, på samme måte som disse planene, helt eller delvis, kan inngå som del av en IP.

6.    Det finnes en rekke støtteforeninger og interesseorganisasjoner,som kan representere verdifulle kontakter for fosterforeldre med funksjonshemmede barn.  En god oversikt finnes i:

• Statens råd for funksjonshemmede (2000): Rettigheter for barn og unge med funksjonshemning
• Statens helsetilsyn (1998): Veileder i rehabilitering av barn og unge Berit Lagerheim (1991): Vekst og trygghet i familier med funksjonshemmede barn.
• Norsk Fosterhjemsforening, temahefte nr.12: Funksjonshemmede barn i fosterhjem.

11.12  Rutine for oppfølgning av foreldre

Barneverntjenesten har ansvar for å sikre at foreldrene får den støtte de trenger etter at barn er tatt under omsorg. Det vil være store variasjoner i hjelpebehov og likeledes i forhold til foreldres ønske om / vilje til samarbeid.

11.12.1                      Praktiske rutiner for oppfølgning av foreldre

• Ha fokus på foreldrenes situasjon og behov.
• Gi veiledning om aktuelle hjelpeinstanser videre, og avklare om og i hvilket omfang foreldrene for egen del ønsker bistand og oppfølging fra barneverntjenesten
• Ut fra situasjon og behov og dersom foreldre ønsker det, formidle kontakt til andre instanser f.eks. NAV, psykiatrien, rusomsorgen, familievernkontoret, arbeidskontoret, trygdekontoret.
• Husk skriftlig samtykke fra foreldrene ift informasjon/kontakt med andre instanser.

11.13  Rutine for private plasseringer

Hovedregelen er at når foreldre foretar private plasseringer av sine barn hos andre, så er dette barneverntjenesten uvedkommende og plasseringene anses dermed ikke som fosterhjemsplasseringer. Foreldre kan altså fritt plassere sine barn til oppfostring hos andre, uten at det blir noen barnevernssak.  Private kan ikke kreve å bli godkjent.

1.         Unntak

Barneverntjenesten kan etter § 4-7 kreve å godkjenne plasseringen nårfølgende vilkår er oppfylt:

• foreldrene ikke kan sies å inneha daglig omsorg, og plasseringen er ment å vare mer enn to mnd.
• Vilkårene etter § 4-3 er til stede, d.v.s at det er bekymringsfulle forhold i det hjemmet der foreldrene plasserer barnet.

2.   Bestemmelsen er ment som en sikring mot at et barn blir plassert i omsorgssvikthjem. Det fremgår også av forarbeidene at godkjenning kan kreves når foreldre flytter barnet for å unngå barneverntiltak. Barneverntjenesten kan ikke kreve å godkjenne privatplasseringer dersom barnet er over 15 år.

Dersom det ikke er grunn til bekymring, kommer heller ikke § 4-7 til anvendelse.

Dersom plasseringen godkjennes, blir hjemmet å anse som fosterhjem og det skal oppnevnes tilsynsfører, samt at det skal inngås skriftlige avtaler.

3.   Godkjenning som privat fosterhjem utløser ikke økonomisk støtte eller andre ytelser. ”Ved private plasseringer etter § 4-7 er ikke plasseringen foretatt som ledd i et tiltak fra barneverntjenesten og skal derfor ikke finansieres av denne”. Kan inngå avtaler om økonomisk godtgjørelse, dersom det er nødvendig av hensyn til barnet, og alternativet er plasseringstiltak etter barnevernloven. Private fosterhjem har for øvrig rett til barnetrygd, samt bidragsforskudd dersom foreldrene ikke ivaretar sitt forsørgeransvar og skattemessig særfradrag.

11.14  Rutiner ved opphør og avslutning av fosterhjem

En fosterhjemsplassering kan opphøre av flere grunner:

• Ungdommen fyller 18 årog samtykker ikke til fortsatt fosterhjemsplassering

eller barneverntjenesten vurderer ikke fortsatt plassering som hensiktsmessig

• Omsorgsvedtaket oppheves etter avgjørelse i fylkesnemnda, jf.§ 4-21.

Fosterforeldre regnes ikke som part, men har rett til å uttale seg.

• Barneverntjenesten flytter barnet dersom det er nødvendig av hensyn til barnet, jf.§ 4-17.
• Flyttevedtaket kan påklages til fylkesnemnda, av barnet selv (dersom partsrettigheter), foreldrene og som regel av fosterforeldrene (avgjøres av fylkesnemnda).
• Fosterforeldrene avslutter oppdraget og står fritt til å gjøre dette (3 mnd. oppsigelsesfrist), men skal så langt det er mulig la barnet bli boende til annen omsorgsplassering er fremskaffet.
• Foreldrene henter barnet og kan når som helst gjøre dette dersom det er en hjelpetiltaksplassering etter § 4-4,fjerde ledd eller en privat plassering.

Midlertidig flytteforbud for en periode på tre måneder kan vedtas av fylkesnemnda etter § 4-8,  hastevedtak av barnevernleder etter § 4-9.

11.14.1                      Praktiske rutiner ved opphør og avslutning av fosterhjem

• Arbeidsoppgavene vil være avhengige av årsaken til at fosterhjemmet opphører.
• Dersom det skal finnes nytt fosterhjem, starter hele arbeidsprosessen på nytt.

• Flyttevedtak etter § 4-17 dersom fosterforeldrene sier opp avtalen (endrede forhold gjør det nødvendig) eller barneverntjenesten flytter barnet (anses til beste for barnet)
• Skriftlig oppsigelse av fosterhjemsavtalen. Tre mnd. gjensidig oppsigelsestid fra mottatt dato.  Arbeidsgodtgjørelse utbetales uendret i disse tre månedene, utgiftsdekning stopper nå barnet faktisk flytter.
• Sende meldinger til folkeregister, trygdekontor, skoleetat, helsestasjon,

evnt. Overformynderi om opphør av fosterhjemsplassering.

• Melding til Bufetat.

Sjekkliste

Kapittel 11               Arbeid med fosterhjem

Huskeliste: PLASSERING UTENFOR FAMILIEN

Huskeliste Familia: PLASSERING UTENFOR FAMILIEN