3.2.3 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning

Sist vedtatt i Kommunestyret 6.12.2018 - skal vedtas minst en gang hver kommunestyreperiode.

1          Finans- og gjeldsforvaltningsreglementets virkeområde og formål

1.1         Hjemmel

Hjemmelsgrunnlag for reglementet er:

1. Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52.
2. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning fastsatt av KRD 9.juni 2009 (For 2009-06-09 nr. 635). Endret ved forskrift 1. nov. 2016 nr. 1428.

1.2         Gyldighet

1. Reglementet er vedtatt av Notodden kommunestyre dato i sak, og trer i kraft fra og med vedtaksdato. Finans- og gjeldsreglement skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode.
2. Dette reglementet erstatter alle tidligere reglement og instrukser vedtatt av kommunestyret for Notodden kommunes finans- og gjeldsforvaltning.

1.3         Hvem reglementet gjelder for

Reglementet gjelder for folkevalgte organer og administrasjonen i Notodden kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27. I den grad disse virksomhetene har en egen finans- og gjeldsforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet.

Fondsstyret for næringsfondet i Notodden kommune oppnevnes av Notodden kommunestyre og er således å anse som et folkevalgt organ etter kommuneloven § 10. Fondsstyrets forvaltning av næringsfondet skal skje innenfor reglementets forvaltningsrammer for langsiktige finansielle aktiva.

1.4         Hensikten med reglementet

Notodden kommunestyre skal gjennom dette reglementet vedta rammer og retningslinjer for kommunens finans- og gjeldsforvaltning, og derigjennom definere grenser for den finansielle risikoen kommunen kan pådrag seg.  Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet.

1.5         Forvaltningstyper

I samsvar med bestemmelsene i forskrift om kommuners og fylkeskommuners

finans- og gjeldsforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Reglementet gjelder likevel ikke for kommunens finansielle aktiva eller passiva relatert til selskaper der kommunens eierskap er av strategisk karakter basert på næringspolitiske og samfunnsmessige hensyn.

Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:

1. Forvaltning av      ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kap. 4).
2. Plassering      og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva (kap. 5).
3. Forvaltning av      kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler (kap. 6). 

Reglementet skal vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning som sikrer at kommunen kan yte et godt og stabilt tjenestetilbud, og at kommunen løpende kan dekke sine betalingsforpliktelser. Reglementets bestemmelser skal hindre kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finans- og gjeldsforvaltning, og det skal begrense kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån.

1.6         Kvalitetssikring av reglementet og administrative rutiner

I samsvar med forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning § 5, er finans- og gjeldsforvaltningsreglementet og de administrative rutinene vurdert av uavhengig instans Telemark kommunerevisjon IKS. Vurderingen av finans- og gjeldsreglementet skal sikre at reglementet er forsvarlig og i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Vurderingen av de administrative rutinene skal sikre at disse underbygger en finans- og gjeldsforvaltning i samsvar med reglement, lover og forskrifter, herunder en forsvarlig vurdering og håndtering av finansiell risiko og tiltak for å avdekke og lukke avvik fra finans- og gjeldsreglementet.

Kvalitetssikring av finans- og gjeldsforvaltningsreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyrets behandling av nytt eller endret reglement.

2          Formålet med kommunens finansforvaltning

Finans- og gjeldsreglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud.

Finans- og gjeldsforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning, samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

1. Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig likviditet (inklusive trekkrettigheter) til å   dekke løpende betalingsforpliktelser, jfr. kommuneloven § 52 3.ledd. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål, skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet.
2. Forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva (næringsfondet) skal skje på en betryggende måte og med tilfredsstillende avkastning. Avkastningen av næringsfondet disponeres i henhold til de til enhver tid gjeldende vedtekter for næringsfondet i Notodden kommune.
3. Gjeldsforvaltningen skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader.

3          Generelle rammer og begrensninger for finans- og gjeldsforvaltningen

Kommunestyret skal selv, gjennom fastsettelse av dette finans- og gjeldsforvaltnings-reglementet, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jfr. kommuneloven § 52. Følgende generelle rammer og begrensninger legges til grunn for praktiseringen av reglementet: 

3.1  Generelle rammer

Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge fram saker for kommunestyret som anses som prinsipielle.

Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter, og kommunen skal til enhver tid besitte tilstrekkelig egen kompetanse til å utøve finans- og gjeldsforvaltningen i tråd med gjeldende reglement. Dette gjelder også ved kjøp av finans- og gjeldsforvaltningstjenester fra andre.

Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at forvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for.

Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finans- og gjeldsforvaltning. I den grad det tillates bruk av avledede instrumenter/derivater må disse benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko.

3.2  Fullmakter

Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet.

Rådmannen eller den rådmannen utpeker til å utøve finans- og gjeldsforvaltningen gis fullmakt til å forestå den løpende forvaltningen på vegne av kommunestyret i henhold til dette reglement. Fullmakten gjelder ikke for forvaltningen av næringsfondet.

Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finans- og gjeldsforvaltningsreglementet å utarbeide nødvendige fullmakter, instrukser og administrative rutiner som sikrer at finans- og gjeldsforvaltningen utøves i henhold til dette reglementet.

Fullmakter næringsfondet

Fondsstyret for næringsfondet er et ordinært kommunalt utvalg i henhold til kommunelovens § 31-1 (jfr. vedtak i kommunestyresak 21/09). Utvalgets mandat er å ivareta bestemmelsene i vedtektene for næringsfondet.

Fondsstyret for næringsfondet gis fullmakt til å forestå den løpende forvaltningen av næringsfondet på vegne av kommunestyret i henhold til næringsfondets vedtekter og kommunens reglement for finans- og gjeldsforvaltning. I henhold til næringsfondets vedtekter har fondsstyret ansvar for at næringsfondets midler plasseres på en betryggende måte og med tilfredsstillende avkastning. Rådmannen har møte- og talerett i fondsstyret.

3.3  Etiske retningslinjer

De etiske retningslinjene som til enhver tid gjelder for Statens Pensjonsfond utland, skal være retningsgivende for Notodden kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Ved vurdering av selskap som det investeres i, legges selskapets hovedaktiviteter til grunn. Så langt det er kontrollerbart, skal det ikke investeres i selskaper som bryter med de etiske retningslinjenes kriterier for produkt- eller atferdsbasert utelukkelse av selskaper.

Produktbasert utelukkelse av selskaper

Notodden kommune skal ikke investere i selskaper som produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, selskaper som produserer tobakk eller selskaper som selger våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak.

Atferdsbasert utelukkelse av selskaper

Notodden kommune skal ikke investere i selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

• grove eller      systematiske krenkelser av menneskerettighetene, som for eksempel drap,      tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid samt utnyttelse og annen utbytting      av barn
• alvorlig krenkelse      av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig      miljøskade, uakseptable utslipp av klimagasser, grov korrupsjon og andre      særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer

3.4  Avkastningsreferanser

Ved vurdering av oppnådd avkastning på finansplasseringer måles avkastningen for de ulike aktivaklassene mot referanseindeksene i tabellen nedenfor.

3.5  Overordnede rammer for finansforvaltningen

3.5.1 Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for at en motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntaker ikke oppfyller låneavtalen. Notodden kommune eksponeres for kredittrisiko når det foretas renteplasseringer 

Kredittrisiko på renteplasseringer

Renteinvesteringene bør gjøres i verdipapirfond og bankinnskudd. Rentebærende investeringer kan plasseres i verdipapirfond med bedre eller lik gjennomsnittlig kredittrating som beskrevet i matrisen under (prosent av hele porteføljen). Rammene gjelder separat for forvaltningstypene «ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål» og for «langsiktige finansielle aktiva (næringsfondet)» hensyntatt forvaltningstypenes øvrige plasseringsbegrensninger.

3.5.1.1 Norske renteinvesteringer[1]

3.5.1.2 Internasjonale renteinvesteringer

Kredittratingen av globale renteinvesteringer skal være gjort av anerkjent institusjon.

Internasjonale rentebærende investeringer kan plasseres i verdipapirfond med bedre eller lik gjennomsnitt kredittrating som beskrevet i matrisen under (prosent av hele porteføljen).

Lav      kredittrisiko. Lån med      kredittrating lik eller bedre enn A- som i hovedsak er stats- og      statsgaranterte, norske fylkeskommuner/kommuner og større      finansinstitusjoner.

1. Moderat      kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn BBB-      Finansinstitusjoner bør ha en egenkapital på minimum NOK 250 millioner.      Unntaket er hovedbankforbindelsen.
2. Høyere kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre      enn CCC som i hovedsak omfatterindustriselskaper.

3.5.2 Belåning av investeringene

Investeringene kan ikke belånes.

3.5.3 Derivater 

Derivater kan kun benyttes til å redusere risiko. Derivater som tillates benyttet er kun fremtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (renteswap).

4          Forvaltning av likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Formålet med forvaltningen er å sikre en god avkastning med lav risiko og god likviditet.

Ved forvaltning av likvide midler skal det legge til grunn at kommunen til enhver tid skal ha tilgjengelig likviditet til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Kommunens likvide midler kan deles i:

• Driftslikviditet: Nødvendig likviditet (inkludert eventuelle trekkrettigheter) for at kommunen skal kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser de nærmeste tre månedene
• Ledig likviditet (overskuddslikviditet): Likvider og andre midler beregnet for driftsformål utover nødvendig driftslikviditet.

4.1  Forvaltning av driftslikviditet

Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank.

4.2  Forvaltning av ledig likviditet

Følgende instrumenter kan benyttes ved plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål:

• bankinnskudd
• pengemarkedsfond

Alle plasseringer av ledig likviditet for driftsformål skal gjøres i norske kroner (NOK)

Ledig likviditet kan plasseres etter følgende retningslinjer:

4.2.1        Innskudd i bank

For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger:

a)      Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 3 måneder

b)      Enkeltinnskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn 10 mill. kr.

c)      Innskudd kan bare gjøres i norske banker med minimumsrating BBB-

d)      Maksimal plassering skal ikke være større enn 2 % av bankens forvaltningskapital

4.2.2        Andeler i pengemarkedsfon

For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende begrensninger:

a)      Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning

b)      Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet mindre enn 1

c)      Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere
kredittrating enn BBB- («investment grade»)[2], eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet.

d)      Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer tilhørende kredittrisikokategori 1 eller 2[3], herunder:

-          Rentepapirer utstedt av norske stat, fylker, kommuner

-          Rentepapirer med 0 % kredittrisikovekt, minimum rating AA

-          Pantesikrede rentepapirer, minimum rating AA

-          Øvrige rentepapirer med minimum rating AA-

-          Senior rentepapirer fra finansinstitusjon, minimum rating BBB-

e)      Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner, ansvarlige lån eller fondsobligasjoner

f)       Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager.

g)      Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 18 måneder

h)      Det kan ikke plasseres mer enn NOK 50 mill. i ett enkelt pengemarkedsfond og kommunens eierandel skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital

5        Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål, Næringsfondet

5.1  Avgrensning av langsiktige aktiva unntatt driftsformå

Langsiktig finansielle aktiva unntatt driftsformål i Notodden kommune defineres som «Næringsfondet i Notodden kommune» (Næringsfondet). Næringsfondet reguleres av egne vedtekter vedtatt av Notodden kommunestyre. Forvaltningen av Næringsfondet forestås av Fondsstyret for Næringsfondet som oppnevnes av kommunestyret (§ 7).

I vedtektenes § 1 er fondskapitalen definert som:

Hjemfallsfond på kr. 64.253.996 fra Staten i forbindelse med hjemfall av Svelgfoss kraftverk i medhold av Stortingets vedtak av 17.12.1990.

I vedtektens § 2 er fondsstyrets oppgave definert slik:

Fondsstyret for Næringsfondet skal ha som langsiktig mål å opprettholde den nominelle verdien på fondet, jfr. § 1, men vil i år med lav avkastning kunne låne av fondskapitalen til drift av Notodden Utvikling AS. Så snart de markedsmessige forholdene gjør det mulig, skal hovedstolen på kr 64 mill. gjenopprettes.

I vedtektens § 7 er fondsstyrets oppgave og forhold til kommunens finans- og gjeldsreglement omtalt slik:

Fondsstyret har som oppgave å forvalte Næringsfondets kapital på en betryggende måte og med tilfredsstillende avkastning. Kommunens vedtatte reglement for finansforvaltningen gjelder for Næringsfondet.

5.2     Produktspekter

Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål skal plasseres med hovedvekt i det norske verdipapirmarkedet. Vektingen mellom rente- og aksjemarkedet skal ligge innenfor følgende rammer

*Summen av aksjeinvesteringer skal ikke overstige 50 %      

5.2.1           Rentebinding og renterisiko

Gjennomsnittlig rentebindingstid for den samlede portefølje av obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter skal ligge innenfor referansemålene i tabellen. Enkeltplasseringer kan ha mer enn 5 års rentebinding.

5.2.2    Valutarisiko

Investeringer i internasjonale aksjer kan ha valutaeksponering.

Investeringer i internasjonale obligasjoner skal sikres mot valutasvingninger.

5.2.3    Kredittrisiko

Næringsfondets portefølje av renteinvesteringer skal ligge innenfor rammene for kredittrisiko beskrevet i reglementets pkt. 3.5.1

6        Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler

6.1  Generelle rammer for låneopptak

Kommunens forvaltning av gjeldsporteføljen
er underlagt følgende generelle rammer:

• Kommunestyret gjør vedtak om maksimalt låneopptak i investeringsbudsjettet
• Låneopptak tilpasses forventet finansieringsbehov og ubrukte lånemidler
• I tillegg til nye låneopptak i henhold til budsjett, kan det tas opp lån til refinansiering av eksisterende lån
• Det kan bare tas opp lån i norske kroner
• Lån kan tas opp i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Obligasjonslån utstedt av Notodden kommune kan børsnoteres.
• Låneopptak kan gjøres både som avdragsbaserte og avdragsfrie (bullet) lån
• Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Ved opptak av investeringslån skal det innhentes minst tre konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere.

6.2  Renterisiko

Rammene for gjeldsforvaltningen skal bidra til at kommunen ikke pådrar seg vesentlig finansiell risiko ved å sikre:

• tilstrekkelig forutsigbarhet i kommunens renteutgifter i en gitt periode (akseptabel renterisiko)

6.2.1        Rentebinding investeringslån

For å redusere risikoen for store svingninger i kommunens renteutgifter som følge av svingninger i rentemarkedet (renterisiko), skal den gjennomsnittlige vektede rentebindingstiden for den samlede porteføljen av investeringsgjeld til enhver tid ligge innenfor intervallet angitt nedenfor. Rentesikringsinstrumenter inkluderes ved beregning av porteføljens gjennomsnittlige rentebindingstid.

For lån som inngår i gjeldsporteføljen kan det avtales fastrente for en periode inntil 10 år.

Rentebinding kan oppnås ved å inngå langsiktige låneavtaler med fast rente. Ved bruk av rentesikringsinstrumenter (derivater) skal følgende gjelde:

1. Porteføljen kan ta i bruk rentebytteavtaler (renteswaps) og fremtidige renteavtaler (FRA). Bruk av andre ikke-rentebærende finansielle instrumenter tillates ikke.

1. Hensikten bak hver rentebytteavtale      eller fremtidig renteavtale skal dokumenteres, og      rentesikringsinstrumentet skal knyttes til underliggende lån eller      låneportefølje.

6.2.2        Rentebinding startlån (Husbanken)

Notodden kommune innvilger kun startlån med flytende rente. Kommunens innlån fra Husbanken gjøres med flytende rente beregnet i henhold til forskrift 21. desember 2015 nr. 1851 om rente og avdragsvilkår for Husbanken.

6.3  Kapitalrisiko

Rammene for gjeldsforvaltningen skal bidra til at kommunen ikke pådrar seg vesentlig finansiell risiko ved å sikre:

• tilstrekkelig forutsigbarhet mht. varighet av finansieringen (akseptabel refinansieringsrisiko)

Kapitalrisiko oppstår som følge av varierende tilgang til kapital hos finansinstitusjoner og i kapitalmarkedet. Dersom tilgangen på kapital er liten, vil kommunen oppleve økte marginpåslag hos långiver eller i verste fall ikke få tilbud om lån eller refinansiering. Kapitalrisikoen kan reduseres ved å tilpasse låneporteføljens sammensetning og forfallsstruktur slik at samlet beløp som skal lånes eller refinansieres på et gitt tidspunkt begrenses.

6.3.1        Kapitalbinding investeringslån

For å redusere kommunens risiko for økte rentemarginer eller manglende finansieringstilbud ved behov for nye låneopptak eller refinansiering av eksisterende lån, skal den gjennomsnittlige vektede kapitalbindingstiden for den samlede gjeldsporteføljen til enhver tid ligge innenfor intervallet angitt nedenfor:

Sammensetningen av gjeldsporteføljen skal skje innenfor følgende rammer:

1. Låneporteføljen fordeles på lån med      ulikt forfallstidspunkt, slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Et      enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 1/3 av den samlede gjeldsportefølje.
2. Lån med forfall inntil ett år frem i tid      skal maksimalt utgjøre 50 % av gjeldsporteføljen
3. Rentebærende papirer med maksimal      løpetid på 12 måneder (sertifikater) skal maksimalt utgjøre 25 % av samlet      gjeldsportefølje 

6.3.2        Kapitalbinding startlån (Husbanken)

Innlån av startlånmidler fra Husbanken skjer som avdragsbaserte serielån med standard løpetid 30 år (jfr. forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken).

7        Statusrapportering for finans- og gjeldsforvaltningen

Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31. august legge fram rapport for kommunestyret som viser status for finans- og gjeldsforvaltningen. I tillegg skal administrasjonen i årsmeldingen legge fram rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved årets utgang. 

Rapporteringen for den samlede finans- og gjeldsforvaltningen skal omtale:

1. En      beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt.
2. Rådmannens      vurdering av kommunens finansielle risiko. Vurderingen skal omfatte      endringer i kommunens risikoeksponering, vesentlige markedsendringer og      mulige konsekvenser for kommunens økonomiske stilling.
3. En stresstest      som omfatter kommunens låneportefølje og kommunens likviditet for      driftsformål.
4. Eventuelle      avvik mellom faktisk finans- og gjeldsforvaltning og krav og rammer i      finans- og gjeldsforvaltningsreglementet samt hvilke tiltak som er      iverksatt for å lukke avvikene.

Rapporteringen for aktiva (finansplasseringer) gjøres separat for kortsiktige finansielle aktiva (ledig driftslikviditet) og langsiktige finansielle aktiva (næringsfondet). Rapporteringen skal omtale:

1. Nye      finansplasseringer så langt i året.
2. Markedsverdi      av finansplasseringer, både samlet og for hver gruppe aktiva (i NOK og %)
3. Egen      avkastning på ulike plasseringsalternativer/typer aktiva sammenlignet med      referanseindekser

Rapporteringen for passiva (gjeldsforpliktelser) skal omtale:

1. Opptak av nye      lån og refinansiering av eksisterende lån så langt i året.
2. Nye avtaler      om finansiell leasing.
3. Sammensetning      av låneporteføljen fordelt på ulike typer passiva (i NOK og %).
4. Gjeldsporteføljens      rentebinding og kapitalbinding samt spesifisering av lån som forfaller og      skal refinansieres innen 12 måneder.
5. Egne      rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter

8        Håndtering av avvik fra finansreglementet

Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal slikt avvik rettes opp. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomiske konsekvenser av avviket, dersom dette er større enn kr. 300 000, skal uten ugrunnet opphold rapporteres til kommunestyret sammen med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i framtiden.

Vedlegg 1: former for finansiell risiko[4]

[1] Klassifisering av norske renteinvesteringer følger av Verdipapirfondenes forenings bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond

[2] Investment grade BBB er en betegnelse for investeringssikkerhet som tilsvarer medium kredittverdighet. A betyr høy kredittverdighet og lav risiko

[3] Kredittrisikokategoriene er definert i Verdipapirfondenes forenings bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond

[4] Jfr. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning - merknader til § 4.