Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) trådte i kraft 1.1.2009, og er en ny lov som er ment å styrke innsynsretten og mulighetene for deltakelse og kontroll fra publikums side. I loven formålsparagraf (§ 1) heter at formålet med loven er:
- ..å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakinga, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Det skal og legges til rette for viderebruk av offentlig informasjon.
- Formålsparagrafen vil være retningsgivende i alle vurderinger, og er ny i forhold til tidligere lovgivning.
Offentleglovas gyldighetsområde er utvidet sett i forhold til tidligere lovgivning, og vil gjelde flere virksomheter (§ 2). I tillegg til å gjelde for stat, kommune og fylke vil den også gjelde virksomheter der det offentlige eier med enn 50 % eller har rett til å velge mer enn halvparten av stemmene i øverste organ. Hovedregelen (§ 3) er en videreføring av 1970-loven:
- Alle kan kreve innsyn i saksdokumenter, journaler og lignede registre dersom det ikke er gjort unntak med hjemmel i lov.
Hovedreglene om innsyn i Kap. 2 går på:
- Definisjon av hva er dokument, saksdokument, og hva er ikke saksdokument.
- Regler for utsatt innsyn.
- Forbud mot forskjellsbehandling mellom sammenlignbare tilfeller.
- At bruken av offentlig informasjon er i utgangspunktet fri.
- At innsynet i all hovedsak skal være gratis.
- At publikum har rett til innsyn i en sammenstilling fra databaser hvis det kan gjøres enkelt.
- At kommunen har plikt til å føre journal og tilgjengeliggjøre den på web hvis den er elektronisk.
- At merinnsyn skal alltid vurderes.
- Anledning til å gjøre unntak for resten av dokumentet hvis deler er unntatt offentlighet.
Unntakene fra innsynsretten finnes i Kap. 3 og bestemmelsene er innskrenket og presisert i forhold til tidligere lov. Unntakene gjelder hovedsakelig:
- Opplysninger underlagt taushetsplikt.
- Dokument utarbeidet for intern saksforberedelse.
- Dokumenter innhentet utenfra for intern saksforberedelse.
- Visse interne dokument hos kommune og fylkeskommune.
- Rettssaksdokumenter.
- Dokumenter som kan svekke det offentliges forhandlingsposisjon.
- Dokumenter som må unntas av hensyn til behovet for kontroll og forebygging av lovbrudd.
- Tilsettingssaker.
- Eksamenssvar og karakterer.
Regler for saksbehandling og klage finnes i Kap. 4. Der heter det at:
- Innsynet kan kreves skriftlig og muntlig.
- En forespørsel skal kunne gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art.
- Det organet som mottar kravet skal vurdere det konkret og selvstendig, og ta avgjørelse uten ugrunnet opphold.
- Det er opp til organet selv å bestemme hvordan innsynet gis.
- Avslag skal være skriftlig, og det skal være grunngitt med unntaksbestemmelse. Det skal også opplyses om klagerett og – frist.
- Fylkesmannen er klageinstans.
- Hvis den som har krevd innsyn ikke har fått svar innen fem arbeidsdager etter mottak av kravet skal dette regnes som et avslag.
- Innen tre uker kan den som får avlag be om nærmere grunngivning for avslaget. Dette skal besvares skriftlig innen ti arbeidsdager fra kravet er mottatt.
Det er også viktig at loven er tilbakevirkende for kommunene (§ 33). Det vil si at innsynet vil gjelde alle tidligere saker som har vært til behandling, politisk eller administrativt. Dette krever tilgjengelige arkiver, både papirbaserte og elektroniske. Innsyn i eldre arkivsaker kan være svært krevende på grunn av manglende orden, oversikt og fungerende registre. Å lokalisere eldre saker kan være problematisk. Hele loven finner du hos Lovdata. |