|
EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR), blir norsk lov i 2018. Når det gjelder arkiv, innebærer forordningen i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett etter dagens personopplysningslov. Behandling for arkivformål er ikke uforenlig med de opprinnelige formålene med innsamling av opplysninger. Arkivformål i allmennhetens interesse er nå angitt som et eget formål. Behandling av personopplysninger for arkivformål vil også forutsette at man vurderer hvilke organisatoriske og tekniske tiltak som vil være nødvendige for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. Offentlige organ nevnt i arkivloven § 5 har en direkte lovpålagt plikt etter arkivloven § 6 til å holde arkiv. Dette skal skje i henhold til reglene i arkivloven kap. II og føringer i arkivforskriften samt i Riksarkivarens forskrift. Disse organene vil ikke oppleve noen endring i sine arkivplikter som konsekvens av personvernforordningen. For disse organene går det tydelig frem både av forordningen, ny personopplysningslov og gjeldende arkivlov at man har tilstrekkelig grunnlag for arkivering ut over primærformålet. Arkivloven med forskrifter gir regler om hva som kan tilintetgjøres og hva som må bevares for ettertiden. Forordningen innebærer at arkivlovens regler om bevaring på samme måte som i dag vil gå foran retten til sletting. Arkivverket råder offentlige organ med arkivplikt etter arkivloven til å fortsette med å etterleve dagens regelverk, inntil det kommer nye regler og føringer. Offentlige organers arkivplikt består, slik at opplysninger ikke kan tilintetgjøres uten at det foreligger hjemmel for kassasjon i eller i medhold av arkivloven. |